Uspesifikk behandling av de vanligste abstinenssymptomene

Sist oppdatert: 20.12.2023
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

God abstinensbehandling kan være med på å skape en bedre relasjon til pasientene slik at de lettere kan motiveres til videre behandling. De fleste abstinensplagene er ikke farlige og kan behandles uten bruk av medikamenter. Følgende miljøtiltak gjør det enklere for pasienten å håndtere abstinensproblemene

 

  • Ro, skjerming for lyd og dempet belysning, ikke forstyrr pasienten unødig
  • Unngå flimmer fra for eksempel TV-skjerm og PC
  • God mat, rikelig væsketilførsel
  • Hyppige tilsyn, beroligende og vennlig realitetsorientering

 

Medikamentene som er ført opp nedenfor gir ofte uspesifikk sedering og dempning som igjen kan påvirke den kognitive funksjonen og behandlingseffekten. Det er verdt å merke seg at de fleste av disse medikamentene kan senke krampeterskelen og øke faren for abstinenskramper. Enkelte har metabolske eller levertoksiske bivirkninger ved lengre tids bruk. Vær oppmerksom på anamnese for tidligere hjertearytmi ved kombinasjon av flere medikamenter som har lang QT- tid som en av bivirkningene. På den andre siden kan for mange abstinensplager ta fokus vekk fra selve behandlingen. En bør derfor tilstrebe å bruke så lite medikamenter som mulig samtidig som nytteeffekten veies opp mot mulige bivirkninger.

Søvnvansker 

1. valg

Mirtazapin (Remeron®) 15 mg eller minaserin (Tolvon®) 10-30 mg eller trimipramin (Surmontil®) 75 mg eller kvetiapin (Seroquel®) tabl. 50-100 mg eller alimemazin (Vallergan®) mixtur/ tabl. 25-75 mg eller melatonin 3mg ev. Circadin® 4-6 mg (Statens legemiddelverk har bare godkjent Circadin, og bare til pasienter >55 år)

 

2. valg

Ved manglende søvn over to døgn og klinisk preg av dette, uten effekt av medikamentene ovenfor

  • 1. valg: Stilnoct 10-20 mg eller Zopiclon (Imovane) 7,5 - 15 mg i inntil tre døgn
  • 2. valg: Nitrazepam 5-10 mg i inntil tre døgn

 

Unngå Zopiclone ved mistanke om delirutvikling, gi da heller diazepam.

Sterk psykisk uro og mistanke om utvikling i retning av psykose 

  • Olanzapin (Zyprexa) 10 mg i.m./p.o. Kan repeteres hver halvtime inntil 30 mg (Statens legemiddelverk anbefaler 20 mg), alternativet er inntil 30 mg p.o. (Statens legemiddelverk anbefaler 20 mg). Seponeres ved utreise.
  • NB! Vær oppmerksom på at kombinasjoner av antipsykotika og enkelte rusmidler kan gi uhensiktsmessige bivirkninger (se utfyllende informasjon om de enkelte rusmidlene).

Angstplager 

Behovsmedikasjon

1. valg

Kvetiapin (Seroquel) 50-200 mg x 2 eller klorprotexin (Truxal®) 25 mg x 3‑4. (Statens legemiddelverk (SLV) anbefaler klorprotexin, men klinisk erfaring tyder på at kvetiapin har minst like god effekt og tolereres bedre. SLV rapporterer at det er tilfeller av misbruk eller feilbruk av quetiapin og at forsiktighet bør utvises hos pasienter med rusmiddelmisbruk. Vær observant på at klorprotexin er kontraindisert ved lang QT-tid og i kombinasjon med andre legemidler som kan forlenge QT-tiden).

 

2. valg

Valproat (Orfiril) 300 mg x 4. NB! Skal ikke brukes til kvinner i fertil alder (Statens legemiddelverk: Indikasjon krampeforebyggende behandling). Kan brukes i kombinasjon med quetiapin eller klorprotexin.

 

3. valg

Hydroksyzin (Atarax) 25 mg x 4 eller 50 mg x 2, maksimalt 100 mg/24 t. (Hydroksyzin er kontraindisert ved påvist lang QT-tid eller i kombinasjon med legemidler som kan gi lang QT-tid (eks. quetiapin, klorprotiksen, metadon) og skal brukes over kortest mulig tid (SLV). Forsiktighet må utvises i kombinasjon med rusmidler som er assosiert med arytmier (eks. sentralstimulerende midler))

 

4. valg

Diazepam (Stesolid, Vival, Valium) 10 mg inntil 2 ganger daglig i 2-3 dager, seponeres før utskrivelse.