Penicillinallergi angis av cirka 5 % av pasienter som innlegges sykehus, men ved allergologisk utredning bekreftes penicillinallergi kun hos 1 av 10. Pasienter med angitt penicillinallergi får oftere bredspektret antibiotika, har lengre sykehusopphold, og har økt dødelighet. Utredning av angitt penicillinallergi er viktig for å motvirke disse effektene, og kan også gjennomføres hos akuttinnlagte pasienter. Provokasjonstesting med antibiotika kan medføre risiko for alvorlige allergiske reaksjoner, og kun pasienter med lav risiko for slike reaksjoner bør utredes utenfor en allergologisk enhet. Det er derfor nødvendig med en strukturert risikostratifisering før man går videre med provokasjonstesting.
Behandlende lege benytter risikostratifiseringsskjema til å avgjøre pasientens sannsynlighet for ekte allergi, kategorisert som svært lav risiko, lav risiko eller høy risiko.
Lenke til risikostratifiseringsskjema
Risikostratifiseringen må dokumenteres ved et notat i pasientjournalen, og skjemaet finnes som en standardfrase i DIPS i Helse Vest (Frasekode Penicillin_Utredning).
Pasienter med høy risiko må henvises til utredning ved nærmeste allergologisk enhet, og skal ikke provokasjonstestes eller motta penicillinpreparater før slik utredning er gjennomført.
Pasienter med lav risiko kan utredes på sengepost med direkte peroral provokasjonstest.
Pasienter med svært lav risiko trenger ikke provokasjonstestes, og behandling med penicillinpreparater kan initieres umiddelbart. Ved fortsatt tvil om toleranse for penicillin hos behandler eller pasient gjennomføres direkte fulldoseprovokasjon med et penicillin.
For pasienter med lav risiko eller svært lav risiko kan peroral provokasjonstesting gjennomføres utenfor allergologisk enhet, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Kontraindikasjoner:
Pasienten informeres om årsaken til testen, prosedyren og at de kan reagere på testen.
Sikkerhet:
Ved provokasjoner skal beredskap for og kunnskap om anafylaksi foreligge.
Lege skal være tilgjengelig på sengepost under provokasjonstestingen.
Kontroller at følgende er tilgjengelig på posten før oppstart:
Prosedyre:
Provokasjonstesten kan gjennomføres av sykepleier, men lege må varsles dersom:
- Endringer i vitalparametere som indikerer anafylaksi eller bronkospasme
- Tilkomst av symptomer som kan indikere allergisk reaksjon, f.eks.
- Tungpust eller oppkast
- Utslett eller flushing
- Nyoppstått kløe, spesielt i ører, håndflater og fotblader
- Pasienten angir økt stress og uro
Dersom pasienten ikke reagerer på provokasjonstesten innen 60 minutter regnes alvorlig allergi som avkreftet, og penicillinpreparater kan administreres. Enkelte pasienter kan oppleve sene, milde legemiddeleksantemer.
Pasienter med positiv test skal ikke eksponeres ytterligere for penicillinpreparater. De må henvises til en allergiseksjon for videre utredning (RAAO Vest eller SUS).
Resultat av provokasjon dokumenteres
Husk også å oppdatere cave-merknader i journal og kjernejournal.
Prosedyre for utredning av penicillinallergi er også tilgjengelig i EK