Utredning av penicillinallergi

Penicillinallergi angis av cirka 5 % av pasienter som innlegges sykehus, men ved allergologisk utredning bekreftes penicillinallergi kun hos 1 av 10. Pasienter med angitt penicillinallergi får oftere bredspektret antibiotika, har lengre sykehusopphold, og har økt dødelighet. Utredning av angitt penicillinallergi er viktig for å motvirke disse effektene, og kan også gjennomføres hos akuttinnlagte pasienter. Provokasjonstesting med antibiotika kan medføre risiko for alvorlige allergiske reaksjoner, og kun pasienter med lav risiko for slike reaksjoner bør utredes utenfor en allergologisk enhet. Det er derfor nødvendig med en strukturert risikostratifisering før man går videre med provokasjonstesting.

Behandlende lege benytter risikostratifiseringsskjema til å avgjøre pasientens sannsynlighet for ekte allergi, kategorisert som svært lav risiko, lav risiko eller høy risiko.

Lenke til risikostratifiseringsskjema

Risikostratifiseringen må dokumenteres ved et notat i pasientjournalen, og skjemaet finnes som en standardfrase i DIPS i Helse Vest (Frasekode Penicillin_Utredning).

Pasienter med høy risiko må henvises til utredning ved nærmeste allergologisk enhet, og skal ikke provokasjonstestes eller motta penicillinpreparater før slik utredning er gjennomført.

Pasienter med lav risiko kan utredes på sengepost med direkte peroral provokasjonstest.

Pasienter med svært lav risiko trenger ikke provokasjonstestes, og behandling med penicillinpreparater kan initieres umiddelbart. Ved fortsatt tvil om toleranse for penicillin hos behandler eller pasient gjennomføres direkte fulldoseprovokasjon med et penicillin.

For pasienter med lav risiko eller svært lav risiko kan peroral provokasjonstesting gjennomføres utenfor allergologisk enhet, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.

Kontraindikasjoner:

• Akutt kritisk sykdom
• Alvorlig og ustabil hjerte- og/eller lungesykdom
• Graviditet

Pasienten informeres om årsaken til testen, prosedyren og at de kan reagere på testen.

Sikkerhet:

Ved provokasjoner skal beredskap for og kunnskap om anafylaksi foreligge.
Lege skal være tilgjengelig på sengepost under provokasjonstestingen.

Kontroller at følgende er tilgjengelig på posten før oppstart:

• Adrenalin i form av autoinjektor eller som adrenalin til opptrekking
• Utstyr for registrering av vitale målinger

Prosedyre:

1. Lege ordinerer provokasjonsmedikament i medikamentkurven. Dersom medikamentet pasienten reagerte på er kjent, ordineres dette i terapeutisk dose (f.eks. 500 mg dicloxacillin). Ellers benyttes 1 tablett amoksicillin 500 mg peroralt
2. Mål puls, BT, og oksygenmetning før provokasjon
3. Administrer provokasjonsmedikamentet, og noter tidspunkt
4. Pasienten observeres i 60 minutter
5. Kyndig helsepersonell må være tilstede hos pasienten kontinuerlig de første 15 minuttene. Dersom man deretter forlater rommet, må man sikre at pasienten raskt kan varsle om behov for hjelp
6. Måling av puls, BT og oksygenmetning gjentas etter endt observasjon, og dersom det tilkommer symptomer under observasjonsperioden
7. Dokumenter gjennomført provokasjon i DIPS, benytt gjerne frase «Penicillin_provokasjon». (Lenke til standardfrase i EK)

Provokasjonstesten kan gjennomføres av sykepleier, men lege må varsles dersom:

- Endringer i vitalparametere som indikerer anafylaksi eller bronkospasme

- Tilkomst av symptomer som kan indikere allergisk reaksjon, f.eks.

- Tungpust eller oppkast
- Utslett eller flushing
- Nyoppstått kløe, spesielt i ører, håndflater og fotblader
- Pasienten angir økt stress og uro

Dersom pasienten ikke reagerer på provokasjonstesten innen 60 minutter regnes alvorlig allergi som avkreftet, og penicillinpreparater kan administreres. Enkelte pasienter kan oppleve sene, milde legemiddeleksantemer.

Pasienter med positiv test skal ikke eksponeres ytterligere for penicillinpreparater. De må henvises til en allergiseksjon for videre utredning (RAAO Vest eller SUS).

Resultat av provokasjon dokumenteres

• I pasientjournal og i epikrise. Bruk standardfrase i DIPS (Frasekode Penicillin-konklusjon). (lenke til standardfrase i EK)
• I informasjonsskriv til pasienten. Man kan bruke standardfrase (Frasekode Penicillin-pasientinformasjon). (lenke til pasientinformasjonsskriv i EK).

Husk også å oppdatere cave-merknader i journal og kjernejournal.