Forsert alkalisk diurese

Forgiftning med salisylsyre, barbiturater, fenobarbital og rabdomyolyse. Ved forgiftninger er alkalisering av urin viktigere enn diuresemengden.

Arteriell pH > 7,50. Hypernatremi > 154 mmol/L. Hypokalemi < 2,5 mmol/L. Hypokalsemi med aktuell fritt kalsium < 0,8 mmol/L.

Hjertesvikt og alvorlig nyresvikt.

Blodprøver

Medisinsk innkomst og arteriell blodgass inklusive laktat og aktuell fritt kalsium.

Pasienten skal legges på PO/intensiv og bør ha arteriekran.

1. Gi 2–3 liter O₂ på nesekateter ved ev. hypoksi (pga. hypoventilasjon forårsaket av metabolsk alkalose). Forsiktig hos pasienter med høy CO₂ (KOLS).
2. Pasienten skal ha to perifere venetilganger: en for væsketilførsel og en for alkalisering av urin.

Væsketilførsel: start med 400 ml/time NaCl 9 mg/ml eller Ringer acetat (avhengig av nyrefunksjon og elektrolytter) inntil timediuresen er 200–300 ml/time. Pasienten bør ikke overhydreres.

Alkalisering av urin: Gi 500 ml NaHCO3 167 mmol/l i.v. (ev. 150 ml NaHCO3 500 mmol/l) over 20 minutter. Gi deretter 70–150 ml/time NaHCO3 167 mmol/l i.v. (ev. 20–50 ml/time NaHCO3 500 mmol/l).

Forsert alkalisk diurese vurderes avbrutt ved CK < 5000 U/L ved rabdomyolyse og ved s-salisyl < 3,0 mmol/L ved ASA-intoksikasjon.

Blodprøver

Natrium, kalium, urinstoff, kreatinin og arteriell blodgass minst hver 4.time. Bikarbonat bør ikke overskride 30 mmol/L (Base excess ikke over 14–15 mmol/L).

Urinprøve

PH kontrolleres hver 2.–4.time med pH-strimmel. Bør være > 6,5 ved rabdomyolyse og ca. 8 ved intoksikasjoner.

Det kan ofte bli nødvendig med tilskudd av elektrolytter (ved bl.a. salisylatforgiftning er det ofte nødvendig med tilførsel av store doser kalium). Ta stilling til dette ved vurdering av hvert prøvesett.

Kalsiumtilskudd kun ved alvorlig hypokalsemi med aktuell fritt kalsium < 0,8 mmol/L eller ved symptomer, se Hypokalsemi.