Hormonanalyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2

CTX-I (Kollagen I) i serum

Akkreditert: TEST 099
30.11.2022Versjon 1.1Forfatter: Finn Erik AasGodkjent av: Per Medbøe ThorsbyGodkjent dato: 2021-07-12

Synonym 

Karboksyterminalt telopeptid fra type I kollagen, β-Crosslaps, β-CTx.

Indikasjon 

Monitorere effekt av osteoporosebehandling (bisfosfonater, SERMs, østrogener, kalsitonin med mer). Lengde på doseringsintervaller av intravenøs behandling. Compliance, altså om pasienten tar sin medisin som foreskrevet, og/eller om det er problemer med absorpsjon fra tarmen under behandlingen med mer.

Prøvematerialet 

Frosset serum

Prøvetakingsrutiner 

  • Prøven tas fastende og helst om morgenen (kl. 08.00-10.00).
  • Benytt serumrør med eller uten gel. Unngå hemolyse. Nødvendig prøvevolum: 1 ml serum.
  • Røret sentrifugeres så snart som mulig etter fullstendig koagulasjon (30-60 min etter prøvetaking).
  • Serum overføres til plastrør og fryses umiddelbart.
  • Prøven sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

Referanseområder 

Referanseområder for kvinner, fastende:
24-49 år: 0,14 - 0,69 µg/l
≥ 50 år: 0,18 - 1,0 µg/l

 

Referanseområder for menn, fastende:
24-49 år: 0,18 - 1,0 µg/l
≥ 50 år: 0,12 - 0,78 µg/l

Bakgrunn og tolkning 

CTX-I har døgnvariasjon med høyeste konsentrasjon på etternatten og konsentrasjonen faller etter måltider (ca. 20 % etter frokost). Referansegrensene er basert på fastende prøver.

 

CTX-I er en benresorpsjonsmarkør. Ved generell økt benomsetningshastighet, ved f. eks. osteoporose, er som regel både resorpsjons- (CTX-I) og formasjonsmarkører PINP forhøyet. CTX-I og PINP benyttes til monitorering av benspesifikk behandling som tilleggsinformasjon til klinikk og DXA.

 

Ved antiresorptiv behandling (bisfosfonater, østrogener, SERM's, RANKL-hemmere) forventes ca. 50 % reduksjon i CTX-I og PINP konsentrasjon etter 3-6 måneder og konsentrasjonen bør ligge i nederste halvdel av referanseområdet. Ved behandlingspause vil en stigning i benmarkører på minst 30 % gi grunnlag for å revurdere behandling.

 

CTX-I stiger ved (alvorlig) nyresvikt, bALP kan da benyttes.

 

Benomsetningsmarkører stiger og kan være forhøyet i flere måneder etter større brudd. Barn og unge i vekstfasen har ofte sterkt forhøyede konsentrasjoner, særlig i vekstspurten i puberteten.

Biologisk variasjon 

CVI: 10,9 % CVG: 30,6 %, se Biological variation database.

 

Alder, nyresvikt

Metodens måleområde 

0,07-6,0 µg/l

Analysemetode 

Forbehandling

Ingen

 

Prinsipp

Elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA)

 

Metode

Merket reagens er et ruteniummerket monoklonalt antistoff mot CTX-1 (β-aspartat isomeren av en 8 aminosyre epitop fra type I collagen). Catcher-antistoffet er et monoklonalt, biotinmerket antistoff mot CTX-1 som bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.

 

Referansepreparat

Syntetisert pyridinium crosslink telopeptid (2 x (EKAHD(b)GGR)-K)

 

Leverandør/instrument

Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i juni 2011.

 

Utføres

Vanligvis daglig

Interferens 

Antiserum kryssreaksjon

Ingen kryssreaksjon mot osteokalsin, PTH eller alkalisk fosfatase (beinspesifikk).

 

Annen interferens

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav CTX-I konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

 

Antistoffer mot ruthenium eller streptavidin kan gi falskt for lav CTX-I konsentrasjon.

 

Ingen interferens av bisfosfonater

 

Ikteriske (< 65 mg/dl), lipemiske (< 1500 mg/dl) og hemolytiske (< 0,5 g/dl) sera interfererer ikke i analysen.

 

Det er ikke observert interferens fra revmatoide faktorer opptil en konsentrasjon på 1500 IU/ml.

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: kitprodusent

 

Jørgensen et al (2017), Comparison of two automated assays of BTM (CTX and P1NP) and reference intervals in a Danish population, Osteoporos Int (2017) 28:21032113 DOI: 10.1007/s00198-017-4026-z

 

Scaller S et al. (2005), In Vitro, Ex Vivo, and In Vivo Methodological Approaches for Studying Therapeutic Targets of Osteoporosis and Degenerative Joint Diseases: How Biomarkers Can Assist?, ASSAY Drug Dev Technol, 3, 553-580 DOI: 10.1089/adt.2005.3.553