VIDERE OPPFØLGING AV PASIENTER SOM MAN HAR OPPNÅDD DELVIS ELLER INGEN KONTAKT MED

Dette er oftest aktuelt ifbm. sykebesøk, men kan også være gjeldende ved telefonisk kontakt eller innringt bekymringsmelding fra for eksempel pårørende.

Tiltak avhenger av en konkret vurdering av hvor stor risikoen anslås å være, det kan for eksempel være fare for pasientens liv, andres liv og helse og/eller store samfunnsmessige følger som ligger til grunn. Om risikoen vurderes stor så vil det være viktig med rask oppfølging. Ved liten risiko kan oppfølging utsettes til hverdag. 

Det finnes et bredt spekter av slike problemstillinger, og tiltakene må skreddersys til den aktuelle situasjonen. Jo mer påtrengende nødvendig man vurderer tiltaket ut fra de opplysningene man har, jo mer omfattende tiltak bør settes inn for å undersøke forholdet nærmere.

Aktuelle tiltak man kan benytte seg av kan være: 

• Sende et sykebesøk hjem til pasienten.
• Bryte seg inn til pasienten. Dette kan gjøres dersom det foreligger tvangsvedtak eller på nødrett (akutt fare for liv og helse). Politi eller brannvesen kontaktes for bistand. Dersom Allmennlegevakten beslutter å ta døra så kan Helseetaten fakturerers, dersom andre instanser beslutter at døren skal tas skal Allmennlegevakten ikke faktureres.
• Gjentatte/senere oppringninger av pasienten fra sykepleier (event. lege) på LVS.
• Aktivere SAA i Storgata 40 (ringe opp pasienten, evt. reise på hjemmebesøk).
• Informere fast behandlerapparat, for eksempel fastlege, DPS eller hjemmetjeneste.
• Kontakte eventuelle pårørende (aktuelt for eksempel hvis pårørende har kontaktet Allmennlegevakten i saken). Taushetsplikt må vurderes/ivaretas.
• Bekymringsmelding til bydelsoverlege.
• Etterlyse pasienten via politiets operasjonssentral. Pårørende oppfordres fortrinnsvis til å kontakte politiet. 
• Avslutte uten videre oppfølgingstiltak. Dette bør vanligvis først skje etter konferering med Skiftleder (eller overlege på dagtid). 

Det er viktig at man journalfører de vurderinger man tar i alle disse situasjonene. 

Riktig informasjonsutveksling er i de fleste saker svært viktig og helt essensielt for å ivareta pasientens og pårørendes sikkerhet.