Akutt bekkeninfeksjon (PID) skyldes oftest en oppadstigende infeksjon fra endocervix til øvre genitaltraktus og kan lede til endometritt, salpingitt, parametritt, ooforitt, tuboovarial abscess, bekkenperitonitt, og perihepatitt eller kombinasjoner av disse. Vanlige agens er klamydia (30-40 %), mykoplasma (10 %) og anaerobe bakterier, gonokokker og bakterier fra tarm- og vaginalfloraen (streptokokker, stafylokokker, E.coli og hemophilus influenzae) kan også gi PID. PID er ofte en blandingsinfeksjon, og agens blir i mange tilfeller ikke påvist. Bekkeninfeksjoner pga. actinomyces er sjelden og omtales ikke.
Se ref. nr. 1.
Ved dårlig effekt av standardregimet
Se ref. nr. 45.