Blæreskader

Ruptur av urinblæren hos traumepasienter kan forekomme i følgende situasjoner:

• stumpt abdominaltraume ved «full» blære (intraperitoneal ruptur)
• bekkenfrakturer, spesielt alvorlige frakturer som følge av høyenergitraume (oftest ekstraperitoneal ruptur)
• samtidig med urethraskade (spesielt ved bekkenfrakturer)

Hos traumepasienter vil vanligvis andre skader dominere klinikken. Mistanke er derfor et viktig diagnostikum.

Skademekanismen og hematuri (blod i kateteret) gir vanligvis mistanken. Aktuelle undersøkelser vil være:

CT bekken/abdomen initialt som ledd i en generell skadeevaluering. Følgende funn skal da gi mistanke om blæreskade:

• stor symfysediastase («åpen bok fraktur»)
• fraktur, særlig spisse fragmenter mot blæren
• kontrast utenfor blæren

Endelig diagnose enten peroperativt eller ved CT-cystografi (fysiologisk normal, flyttbar pasient). Denne undersøkelsen gjøres vanligvis etter at det er tatt CT abdomen/bekken da det er nødvendig med mer fylning av blæren (3–400 ml kontrast i blæren) enn det man får ved CT med iv. kontrast. CT cystografi skal skille mellom intra- og ekstraperitoneal ruptur:

• Helt uregelmessig avgrenset kontrastlekkasje indikerer ekstraperitoneal ruptur
• Kontrastlekkasje med skarp avgrensing av kontrasten mot tarmer/ bekkenvegg indikerer intraperitoneal ruptur

Intraperitoneal ruptur

Laparotomi med sutur (én forløpende suturrekke gjennom alle vegglag, inkl. slimhinne og én innkrengende fortøpende sutur gjennom de ytre vegglag).

Ekstraperitoneal ruptur

Kateterdrenasje og antibiotika. I sjeldne tilfelle operativ behandling, som ved følgende situasjoner:

• i forbindelse med annen nødvendig bekkenkirurgi (osteosyntese av bekkenfraktur, utpakking av ekstraperitonealt pakket bekkenblødning)
• mistanke om blærehalsskade
• beinfragment inn i blæren
• samtidig rektum-/vaginalskade
• mistanke om helt opprevet blære (kan ses hos kvinner)

Ved åpen operasjon for ekstraperitoneal skade der forholdene er uoversiktelige, kan blæren åpnes på toppen (cystostomi), og skaden kan med bedre oversikt sutureres fra blærens innside (obs ureterostier).

Blæreskader, operativt eller konservativt behandlet, skal ha transurethralt kateter i 2 uker. Kateteret skal ha god dimensjon (Ch 18–20) for å redusere risiko for koagelretensjon. God drenasje vil redusere risiko for vedvarende lekkasje med urinomutvikling.

Etter 2 uker kontrolleres blæren med cystografi, og kateteret fjernes hvis blæren er tett og pasientens tilstand for øvrig tillater kateterfjernelse. Hvis cystografien fortsatt viser lekkasje (hos ca. 10 %), beholdes kateteret i ytterligere 2 uker før man gjentar cystografi.