LD (Laktatdehydrogenase)

Mistanke om hemolyse/ineffektiv erytropiese (sammen med p-haptoglobin), og for å vurdere grad av hemolyse. LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Serumrør med gel
Sentrifugeres innen to timer.

Holdbarhet
4 dager ved 2-8°C

Bærum sykehus: 5 dager ved 2-8°C

Kun høye verdier har klinisk betydning.

P-LD er en uspesifikk indikator på celleskade og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.

Feilkilder

In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Laktatdehydrogenase (LD) finnes i cytoplasma i alle kroppens celler og katalyserer omdannelsen av L-laktat til pyruvat. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500-5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas 6000 (Roche)

- Metode: Fotometri

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon