Basert på pasientinformasjon utarbeidet av Gudleik Kalsnes Jørstad 2019, revidert 2021 av Nora Lindheim Gisnås. Ny versjon har vært på høring i november 2021, publisert februar 2022.
En akutt betennelse som oppstår i ett eller flere ledd, typisk i stortåens grunnledd, men som også kan oppstå i andre ledd. Høyt nivå av urinsyre (eller urat) i blodet er en forutsetning for sykdommen. Urinsyre fra blodet kan felles ut som krystaller i ledd, sener og slimposer, og gir vanligvis ikke symptomer. Men hvis kroppens hvite blodlegemer kommer i kontakt med krystallene i vevet kan en betennelsesprosess starte umiddelbart og gi et meget smertefult anfall med urinsyregikt.
Årsaken til økt nivå av urinsyre i blodet er enten økt produksjon, eller redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene (vanligst). Forekomsten øker med alderen, og for eldre menn er urinsyregikt den vanligste årsaken til leddbetennelse. Andre sykdommer (redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte-/karsykdom, høyt blodtrykk,) er medvirkende faktorer. Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, og alkohol, særlig øl (også alkoholfritt) øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall.
Obs: Om du senere får hevelse i et ledd og er i tvil om du har et akutt urinsyregiktanfall, så kontakt fastlege eller legevakt.
Når urinsyregikt er konstatert bør du hos fastlegen kartlegge om du har sykdommer eller bruker medisiner som gjør det utsatt for urinsyregikt. Fastlegen vil oftest sjekke blodtrykk, blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon, mulig hjertesykdom og gå gjennom medisinlisten din. Dersom du røyker, prøv å stumpe røyken. Hvis du har et kosthold med store mengder rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdig brus og alkohol, anbefaler vi at du reduserer dette. Ellers har man tidligere lagt stor vekt på proteinfattig kosthold i behandlingen av urinsyregikt, mens vi vet i dag at urinsyresenkende behandling er det absolutt viktigste. Det anbefales likevel å tilstrebe et sunt kosthold med frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter, rikelig vann og unngå faste. Alle overvektige med urinsyregikt anbefales vektreduksjon, og fysisk aktivitet er bra!
Den viktigste behandlingen er et medikament som får ned urinsyre-nivået i blodet (vanligvis allopurinol). Du kan med fordel lære deg at urinsyrekonsentrasjonen i blodet (vanlig blodprøve) skal komme ned til et nivå under 360 µmol/liter (huskeregel kan være antall dager i et år eller samme tall som antall grader i en sirkel). Når du starter et urinsyresenkende medikament, vil det være økt forekomst av urinsyregikt-anfall de første månedene. Derfor anbefales å bruke et betennelsesdempende medikament (vanligvis Kolkisin/Colrefuz) i 6 måneder. Man kan se på behandlingen som tre forskjellige deler:
Urinsyresenkende behandling:
Anfallsforebyggende (legen velger rett alternativ for deg):
Anfallsbehandling(legen velger rett alternativ for deg):
Anfallsbehandling bør startes ved første tegn på nytt anfall for raskest mulig effekt.
Dersom du får diaré, kontakt lege, dette kan være tegn på at du får for mye kolkisin.
Allopurinol er nødvendig for behandlingen, og for å følge med på om du har fått rett dose, tas blodprøver med nivået av urinsyre hver 4. uke mens behandlingen gradvis trappes opp. Hvis du får utslett bør du avslutte behandlingen og kontakte lege. Blodprøvene som legen tar er hemoglobin, leukocytter (m/ differensialtelling), trombocytter, ALAT, kreatinin, CK (hvis man bruker kolkisin) og s-urinsyre (urat).
Hvis urinsyre i blodet holdes på mindre enn 360 µmol/liter (eller enda lavere avleiringer av krystaller i ledd/sener/bindevev) så kan du regne med at du etter hvert ikke får nye anfall med urinsyregikt!
Ved klinisk ernæringsfysiolog Heidi Henanger og revmatolog Till Uhlig, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo (oppdatert 2022)
Alle tiltak ved urinsyregikt har til hensikt å redusere urinsyrenivået i blodet for derved å redusere dannelsen av avleiringer i vevet. Dersom urinsyrekonsentrasjonen i blodet senkes til under 360 µmol/l (300 µmol/l ved synlige krystall-avleiringer under huden), vil dette etter hvert fjerne avleiringene med krystaller og derved forhindre nye anfall med urinsyregikt. Medikamenter er mest effektivt for å redusere urinsyrenivået i blodet og derved forebygge nye anfall. Kostholdsendringer kan imidlertid gi et bidrag til å få ned urinsyrenivået i blodet.
Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. En tredjedel av purinene kommer fra det vi spiser og to tredjedeler kommer fra kroppens egne celler. Kroppen har ingen evne til å bryte ned urinsyre, men skiller det hovedsakelig ut via nyrene. Et restriktivt kosthold med lavt inntak av puriner vil likevel ikke gi tilstrekkelig reduksjon av urinsyre i blodet til å forhindre nye anfall. Andre livsstilsfaktorer kan være viktigere å ta tak i for å forhindre fremtidige anfall.
Personer med urinsyregikt har ofte komorbiditeter slik som høyt blodtrykk, nyresvikt og overvekt. Livsstilsfaktorer kan gi økte nivåer av urinsyre og nedsatt evne til utskillelse av urinkrystaller.
Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer. Ved overvekt/fedme er det vist at en langsom vektreduksjon kan bidra til å redusere urinsyrenivå i blodet. Raskt vekttap kan utløse urinsyregiktanfall.
Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene. Øl (også lettøl) inneholder i tillegg puriner og gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholdige drikkevarer, og frarådes om en ikke har god kontroll på sykdommen ved bruk av urinsyresenkende behandling.
Vær oppmerksom på kosttilskudd som en kilde til puriner. Unngå ølgjær, algebaserte tilskudd, tilskudd med DNA/RNA, og lignende
Nyere kostholdsanbefalinger ved urinsyregikt fokuserer i mindre grad på lister med nei-mat og i større grad på en sunn og variert kost.
Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.
Kostholds- og livsstilsendringer kan være utfordrende. En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge nåværende ernæringsstatus samt kosthold og gi individuelle råd.
De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.