Humerusfraktur - Diafysær

Sist oppdatert: 29.10.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.8
Forfatter: Tore Fjalestad
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Utgjør ca 1% av alle frakturer, og er som regel et resultat av direkte traume. Lukkede brudd kan som regel behandles funksjonelt konservativt med ortose. Multitraumatiserte pasienter, evt. med åpne skader, behandles ofte operativt. Radialisfunksjon skal alltid dokumenteres før og etter operasjon. Karskade er en sjelden men alvorlig komplikasjon. Operasjon med plate kan løse alle typer humerusfrakturer, uavhengig av lokalisasjon. Margnagle kan være indisert på multitraumepasienter og patologiske frakturer for å redusere operasjonstid. Problemer med rotatorcuff- funksjon / skulder funksjon etter margnagle er ikke uvanlig.

Klinikk 

Smerter, feilstilling, krepitasjoner. N. radialis er spesielt utsatt ved frakturer i nedre halvdel av diafysen.

Diagnostikk 

Klinikk, røntgen. Perifer sirkulasjon og sensibilitet (motorikk og 2-punktsdiskriminering) skal undersøkes adekvat og journalføres.

Klassifikasjon 

AO/OTA som for diafysære brudd. Klassifikasjon av ev. åpen skade etter Gustilo/Anderson.

Ledsagende skader 

N. radialisskade, som regel forbigående etter 4-12 uker. Pas. skal da ha håndleddsortose for å motvirke kontraktur og bedre gripeevnen. Instrueres om kontrakturprofylakse i små fingerledd. Brachialisskade (sjeldent).

Behandling 

Lukkede brudd

Initialt U-laske med slynge 1-(2) uker avhengig av bløtdelene, deretter ortose til tilheling (de fleste≤ 8 uker). I blant kan ortose legges primært (yngre). Kontrolleres på legevakten. Funksjonell konservativ behandling med ortose er generelt kontraindisert ved pareser, dårlige hudforhold, høy alder og svekket evne til muskelbruk, samt maglende samarbeidsevne.

 

Lukkede brudd med stor feilstilling

Evt. reposisjon, oppnå kontakt mellom bruddendene. Ved stor diastase (interponert muskulatur) vurder operativ behandling. Aksefeil < 20° gir sjelden kliniske problemer, rotasjonsfeil kan være et problem for noen. Ortose anlegges etter 1-(2) uker. Når pasienten sitter avslappet ved anleggelse av U-laske eller ortose vil feilvinkling ofte korrigeres (drag fra deltamuskelen avtar).

 

Åpne brudd grad 1

Som ved lukkede brudd etter sårrevisjon og sutur. Evt. margnagle eller plateosteosyntese primært.

 

Åpne brudd grad 2-3

Plate, margnagle eller temporær ekstern fiksasjon avhengig av bløtdelsforhold, tilleggsskader og helsetilstand.

Operasjonsindikasjoner 

Karskade. Multiple frakturer i samme ekstremitet. Multitraumatisert pasient. Patologisk fraktur. Hvis manipulasjon og/eller behandling medfører n. radialisutfall. Åpen fraktur grad II/III. Generelle kontraindikasjoner mot ortosebehandling (hudforhold, fedme, paralyse, manglende samarbeidsevne).

 

Brudd med skade av n. radialis

Dropphånd (manglende aktiv dorsalekstensjon i håndledd og MCP-ledd). De fleste blir spontant bra (80- 90 %). Hvis dropphånd ikke foreligger initialt, men oppstår i løpet av behandlingen, overveies operasjon. Ved åpen fraktur med nerveskade eksploreres nerven i forbindelse med primæroperasjonen. Nevrografi og EMG av de radialisinnerverte musklene gjøres etter 3 og 12 uker, rekonstruksjon vurderes ved manglende fremgang. Ved permanent radialisskade vurderes senetransposisjoner senere i forløpet.

 

Operasjonsmetode

Ved primær operativ behandling: Lang plate foretrekkes. Margnagle benyttes ved patologiske frakturer og hos multitraumatiserte pasienter hvor operasjonstid er viktig. Antegrad eller retrograd teknikk velges ut fra frakturtype.

 

Ved sekundær operativ behandling som vanligvis medfører eksplorasjon av n. radialis og/eller bentransplantasjon: Plate gjennom bakre tilgang på hengende arm i side- eller bukleie. Dorsal plateosteosyntese med 4,5 mm tibiaplate. Ved distale frakturer ev. to 3,5 mm plater, lateralt og medialt. Ved brudd i proksimale diafyseområde benyttes lang Philos-/ ALPS-PHP.

Etterbehandling og kontroll 

Ved konservativ behandling

Behandlingen etter anleggelse av ortose er funksjonell med instruksjon av fysioterapeut. Kontroll på poliklinikken etter 1 og 3 uker, evt. på Skadelegevakten. Etter 8 uker røntgenkontroll, eventuellt videre til klinisk fast brudd eller radiologisk konsolidering. Det er høy risiko for pseudartroseutvikling ved klinisk frakturinstabilitet etter 6 uker. Unngå NSAID og tobakk (snus).

 

Ved operativ behandling

Etter 6 og 12 uker med rtg. Øvelser uten belastning frem til tilheling. Instruksjon ved fysioterapeut. Unngå NSAID og tobakk (snus).

Komplikasjoner 

Pseudartrose (<5%). Permanent n. radialisskade.

Referanser 

  1. Driesman AS, Fisher N, Karia R, Konda S, Egol KA. Fracture Site Mobility at 6 Weeks After Humeral Shaft Fracture Predicts Nonunion Without Surgery. J Ortop Trauma. 2017 Dec; 31 (12):657-662.
  2. Rüedi, Buckley, Moran. AO Principles of Fracture Management. 2.edt. 2007 Vol.2. Chpt. 6.2.2. pp.595-608
  3. van de Wall BJM et al. Conservative vs. operative treatment for humeral shaft fractures: a meta-analysis and systematic review of randomized clinical trials and observational studies. J Shoulder Elbow Surg. 2020 Apr 2. pii: S1058-2746(20)30109-9 (Epub ahead of print)