Smerte har både en positiv og en negativ betydning innen ortopedien.

Den positive betydningen har smerten ved at den varsler at en komplikasjon oppstår (compartmentsyndrom, redislokasjon i fraktur, for trang gips med risiko for hudnekrose etc.). I tillegg kan smerten brukes som en grense for hva en skade (f.eks. ankeldistorsjon, kneskade, operert fraktur) kan tåle av belastning.

Den negative betydning av smerte er for det første at en pasient blir psykisk nedbrutt av stadig smerte. Dette vil føre til mindre psykiske ressurser for opptrening. I tillegg vil smerte mobilisere organismen i en flukt-/forsvarsreaksjon via det sympatiske nervesystem og binyrer. Dette fører til at smerte i seg selv er en fysisk belastning. En pasient kan bli fysisk utmattet av smerte og dermed vil innsatsen i opptreningen bli redusert.

Den tradisjonelle holdning med tilbakeholdenhet i dosering av analgetika gjør stor skade og oftest ingen nytte da man ikke blir narkoman av analgetika som gis mot smerte. Med de behandlingsmuligheter som eksisterer skulle nesten alle pasienter kunne gjøres nest inntil smertefrie.

De fleste analgetika må gis regelmessig i en tid for at pasienten skal bygge opp optimal serumkonsentrasjon for full analgetisk virkning. Det er derfor viktig at man ikke skifter fra det ene analgetikum til det andre i en utålmodig søkning etter effekt.

En regelmessig dosering bør sikte mot at pasienten får sin analgetikadosering før effekten av forrige dose er forsvunnet. Hvis smerten har kommet tilbake før neste dosering, kreves det en større dose for å bli smertefri igjen.

Smerteterskelen synker ved angst. Angsten kan reduseres ved at pasient gis trygghet. Eventuelt kan man gi anxiolytika (benzodiazepiner). Ved å redusere angsten kan man heve smerteterskelen og derved redusere behovet for analgetika.

Nevroleptika (Klorpromazin, Nozinan etc.) kan heve smerteterskelen og derved øke effekten av analgetika.

Riktig kombinasjon av analgetika gir en potensert effekt. Dette medfører at den summerte effekten blir større enn effekten av hvert enkelt analgetikum i kombinasjonen skulle tilsi.

Analgetikaordinasjonene bør følge trappetrinnsprinsippet. Dette medfører at man bygger på med mer potente kombinasjoner etterhvert som behovet øker.

1. Paracet 2 tabl x 3-4.
2. Paralgin forte 1-2 tabl. x 3-4.
3. Paralgin forte 1-2 tabl. x 3-4. + Nozinan 10 mg x 3-4.
4. Paralgin forte 1-2 tabl. x 3-4. + Nozinan 10 mg x 3-4. + Ketogan 2,5 - 10 mg intramuskulært ved behov. (et alternativ til Ketogan er Petidin 50-100 mg eller Temgesic 0,3 - 0,6 mg im.)

De første postoperative døgn vil behovet for analgetika være størst. Samtidig er resorbsjonen fra tarmkanalen ofte redusert og upålitelig pga. paralyse etter traume, operasjon og anestesi. Perorale analgetika vil derfor være utilstrekkelig i de fleste tilfeller. Det skal derfor gis analgetika i injeksjonsform det/de første postoperative døgn.

Vårt rutinepreparat er Ketogan 5-10 mg intramuskulært.

Ved angst gis Diazepam i tillegg, og ved lav smerteterskel gis Nozinan i tillegg.