Sikre kvalitet på måltakingen slik at det gjøres riktig og mest mulig likt, uansett terapeut.
Triggerfinger (stenoserende tenosynovitt) oppstår når det er for trangt for bøyesenen under fingerens A1-pulley, og pasientene opplever da at fingeren låser seg i fleksjon. Dette skjer som regel i PIP-leddet eller tommelens IP-ledd.
Triggerfinger behandles som regel med kortisoninjeksjon eller operasjon, men ved noen tilfeller er det ønskelig å forsøke ortosebehandling. I noen tilfeller brukes både kortisoninjeksjon og ortosebehandling.
Triggertommel må som regel behandles med operasjon. Det er viktig å bemerke at det i litteraturen ikke er entydige retningslinjer for bruk av ortose, og at det er noe usikkert hvor god effekt ortosebehandling vil ha. Likevel er dette en tilnærming med liten risiko, og det kan i mange tilfeller være verdt et forsøk.
Det finnes ulike ortoser til bruk ved triggerfinger, en som immobiliserer PIP-leddet og en som immobiliserer MCP-leddet.
Begge ortosene har vist seg å redusere smerte og redusere triggerfinger-plager. En studie viste at PIP-leddsortose kan være mer behagelig og redusere smerte i større grad enn en MCP-ortose.
For videre lesing se Triggerfinger (UNN)
Materiale: Orfit classic eller Orficast Fingerortose ved bruk av orficast
Se prosedyre for tilpassing av ortose se prosedyre for immobilisering av PIP-leddet
Fingerhylser (Hylse, eller 8-tallsortose)