Svangerskap påvirker resultatene av mange klinisk kjemiske og hematologiske analyser. Vanlige referanseområder for voksne kvinner blir derfor ofte uegnet til sammenlikning. 

I det følgende gjøres det rede for en del av de forandringer som kommer under et normalt svangerskap. Spesielle analyser som tar sikte på å påvise svangerskap eller overvåke placentafunksjon og fosterutvikling, omtales ikke.

Forandringer i laboratorieverdier øker med svangerskapets lengde og fosterets størrelse, men kurvene viser ikke et jevnt forløp. I de første 10 og de siste 3-4 ukene av graviditeten skjer det forholdsvis små forandringer. Etter fødselen går forandringene tilbake, noen raskt, andre i løpet av 2-4 uker.

Mange av forandringene skyldes at blodvolumet øker under svangerskapet og at plasmavolumet øker relativt mer enn erytrocyttvolumet. En del av plasmaøkningen skyldes økt vannfase (fysiologisk hydremi). Slike volumforandringer vil blant annet kunne føre til feiltolkinger av laboratorieverdier i retning av anemi og hypoproteinemi.

Noen forandringer skyldes hormonelle faktorer. Typisk er forandringer i proteinsyntese som følge av økt østrogenpåvirkning.

Elektrolytter

• S-Natrium blir ca. 3 mmol/L lavere
• S-Kalium blir ca. 0,3 mmol/L lavere
• S-Klorid forblir uforandret
• S-Kalsium og S-Magnesium blir ca.10% lavere i takt med albuminnedsettelsen.

Proteiner

• S-Protein total blir ca. 10 g/L lavere
• S-Albumin blir 6 – 7 g/L lavere
• S-Haptoglobin blir lavere

Proteiner som syntetiseres i lever under innflytelse av østrogener, øker:

P-Fibrinogen,  S-Alfa-1-antitrypsin,  S-Transferrin (= jernbindingskapasitet = TIBC) og CDT = Carbohydrate Deficient Transferrin øker.

Hormoner

Konsentrasjonen av transcortin (CBG) og tyroksinbindende globulin (TBG) øker under innflytelse av østrogener. Dette fører til økning av S-Kortisol, mens S-Fritt T4 er ca. 10-15% lavere hos gravide enn hos ikke-gravide og synker i løpet av graviditeten.

S-TSH blir lavere i første trimester. Senere er S-TSH normal, og er i de to siste trimestrene det beste målet på morens tyroideafunksjon på samme måte som utenfor graviditeten.

U-Kortisol i døgnurin forblir uforandret.

S-Prolaktin øker under svangerskap og laktasjon opp til 8000 mIE/L

Enzymer

S-Fosfataser alkaliske kan øke opp til ca. 600 U/L idet det kommer tilskudd av alkaliske fosfataser fra placenta. Gamma-GT kan da rekvireres isteden.

S-ASAT, S-ALAT og S-LD viser kun moderat stigning.

Lipider

S-Kolesterol øker ca. 25% under svangerskapet, fastende S-Triglyserider gjerne enda mer.

S-HDL-Kolesterol øker også pga. østrogeneffekt.

Nyrefunksjonsprøver

Kreatininclearance øker opp til 50%.

S-Kreatinin og S-Urinstoff blir lavere. Dette skyldes økt glomerulusfiltrasjon under svangerskapet. Inntreffer ikke disse forandringene, kan det indikere en nyreaffeksjon.

Glukosuri vil av og til sees under et normalt svangerskap. Det skyldes økt glomerulær filtrasjon som gjør at kapasiteten for tilbakeresorpsjon av glukose i tubuli overskrides. 

Fastende blodsukker er heller litt lavere enn hos ikke-gravide.

I henhold til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (1) skal alle gravide med økt risiko for diabetes, dvs:

• Etnisk bakgrunn fra deler av verden der forekomsten av diabetes type 2 er høy (Asia og Afrika) eller
• Tidligere påvist svangerskapsdiabetes
• Tidligere påvist nedsatt glukosetoleranse eller
• Tidligere hatt svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes

bli screenet for udiagnostisert diabetes ved første svangerskapskontroll ved måling av HbA1c (inntil uke 16), ev. glukosemålinger. I tillegg foreslås det at HbA1c tas dersom risikoen for diabetes vurderes som høy (førstegradsslektning med diabetes, KMI >30 kg/m², tidligere født barn med fødselsvekt >4500 g). Kvinner med HbA1c 41-46 mmol/mol indikerer økt risiko for svangerskapsdiabetes. Majoriteten av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling for å oppnå behandlingsmål for plasmaglukose. Det er ønskelig at kvinnene tilbys informasjon om gunstig kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no), samt opplæring i egenmåling. Kvinnene kan henvises til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap for veiledning. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28.

I tillegg skal man tilby glukosebelastning i uke 24-28 for gravide som oppfyller en eller flere av følgende risikofaktorer:

• Alder >25 år (for førstegangsfødende)
• >40 år for flergangsfødende uten noen andre risikofaktorer
• KMI >25 kg/m²
• Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa bør få tilbud om glukosebelastning i uke 24-28
• Alle som har førstegradsslektninger med diabetes

For flergangsfødende i tillegg: Tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes.

Fastende glukose 5,3-6,9 mmol/L og/eller 2-timers verdi 9,0-11,0 mmol/L er forenlig med svangerskapsdiabetes i henhold til de nye norske anbefalingene. Kvinner med svangerskapsdiabetes bør kontrolleres hos fastlegen med gitte intervaller og bli henvist til spesialisthelsetjenesten dersom behandlingsmålene ikke oppnås.

HbA1c kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes da HbA1c-verdiene faller i de første 6-10 ukene i svangerskapet og vanligvis holder seg lavere gjennom svangerskapet. HbA1c reagerer også for sent på den patologiske glukosestigningen i 2. trimester som det er viktig å fange opp ved svangerskapsdiabetes. HbA1c ≥ 48 mmol/mol i svangerskapet vil imidlertid indikere diabetes uansett tidspunkt for når prøven er tatt, og krever henvisning til spesialist.