Lavmolekylært heparin kan påvirke måling av fibrinogen ved konsentrasjoner høyere enn 2 U/mL, dabigratran over 500 ng/mL og rivaroxaban over 1,2 µg/mL.
Indikasjon
Diagnostikk og oppfølging av disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibronolytisk (trombolytisk) behandling.
Referanseområde
2,0 - 4,5 g/L
Resultat og tolkning
Lave verdier, eller normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase, tyder på økt forbruk av fibrinogen, som ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenami, hypofibrinogenemi) og/eller nedsatt funksjon av fibrinogen (dysfibrinogenemi) , gir lave verdier av fibrinogen og arter seg klinisk som blødersykdom.
Høye verdier ses ved aktive prosesser og ved graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
Fibrinogen er et stort, langstrakt molekyl som produseres i leveren. Den er et akuttfaseprotein, og er hovedansvarlig for pengerulldannelse av erythrocyttene og økningen av SR ved aktive prosesser. Konsentrasjonsøkningen kommer innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter inflammasjonens begynnelse. Normalisering finner normalt sted i løpet av 3-4 uker etter prosessens avslutning.