Kalsiumforstyrrelser. Utredning av urolithiasis og eventuelt kontroll av kalsiumutskillelsen hos pasienter med kjent, økt risiko for å danne kalsiumsteiner, for å vurdere effekten av behandlingstiltak. Skille mellom familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi og primær hyperparatyreoidisme.

Spoturin: 5 ml tilfeldig latt urin Urinrør med vakuum

Døgnurin:

Døgnurinbeholder 2l tilsatt 5 ml HCL uleveres ved laboratoriet.

Ost og melk utelukkes fra kosten de siste 3 døgn før prøvesamling og i samleperioden hvis hensikten med testen er å skille mellom pasienter med og uten tendens til å danne kalsiumsteiner. Hvis hensikten med testen er å skille mellom familiær hypokalsurisk hyperkalsemi og primær hyperparatyreoidisme, bør prøvesamling skje uten diettrestriksjoner, men eventuell bruk av diuretika og kalsiumtilskudd bør stoppes 3–6 døgn før prøvesamling og i samleperioden, og eventuell vitamin D-mangel bør være korrigert.

Ved bruk av spoturin kan vi se på urin kalsium/kreatinin-ratio eventuelt kalsiumekskresjonsratio fra en fastende tørrurin («second void urin»):

Kalsiumekskresjonsratio = (u-kalsium x s-kreatinin) / u-kreatinin.

U-kalsium og u-kreatinin er målt i mmol/L, mens s-kreatinin er målt i µmol/L.

Ved bruk av døgnurin kan vi se på fraksjonell ekskresjon av kalsium (også kalt "calcium/creatinine clearance ratio" (CCCR)):

Fraksjonell ekskresjon av kalsium = (døgnurin-kalsium x s-kreatinin) / (s-kalsium x døgnurin-kreatinin x 1000).

Det er spoturin som anvendes mest i klinikken.

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

Døgnurin:

Spoturin:

Referanseområde for spoturin er ikke etablert.

Døgnurin

Høye verdier: Hyperkalsuri forekommer ved de fleste former for hyperkalsemi, uavhengig om denne skyldes økt paratyroideahormonaktivitet eller ei. Ved hyperparatyreoidisme sees normal til lett nedsatt reabsorpsjon mens det ved hyperkalsemi av annen årsak sees klart nedsatt reabsorpsjon. Derfor er urinutskillelsen av kalsium, om enn forhøyet, vesentlig lavere ved hyperparatyreoidisme enn ved hyperkalsemi av annen årsak (unntatt familiær hypokalsurisk hyperkalsemi, se nedenfor). Såkalt idiopatisk hyperkalsuri er karakterisert av normal s-kalsium, men økt døgnurin-kalsium og økt tendens til nyresteindannelse. Hvis døgnurin er samlet i en periode med restriksjoner av kalsiuminntaket, vil en grenseverdi på 4,3 mmol/døgn skille mellom steindannere og ikke-steindannere med en sensitivitet og spesifisitet som begge er omtrent 80 % (2).

Lave verdier: Hypokalsuri sees ved hypokalsemi og ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi. Nesten alle pasienter (98 %) med familiær hypokalsurisk hyperkalsemi har fraksjonell ekskresjon av kalsium under 0,02, så verdier over 0,02 utelukker denne tilstanden med stor sannsynlighet. Minst 60 % av pasientene med primær hyperparatyreoidisme har verdier over 0,02 (3). Det anbefales å undersøke genet for kalsiumreseptoren (CASR) for å skille mellom de to diagnosene hvis den fraksjonelle ekskresjon av kalsium er under 0,02 (4).

Spoturin

Gir et «øyeblikksbilde» på hvordan nyrene responderer på en kalsiumforstyrrelse (5). Denne bør alltid sammenholdes med samtidig tatt (< 4 timers forskjell) aktuell fritt kalsium ev. albuminkorrigert kalsium.

Ved bruk av ratio u-kalsium/u-kreatinin hos voksne vil en ratio > 0,6 indikere hyperkalsiuri og en ratio < 0,04 indikere hypokalsiuri (6,7).

Analytisk variasjon og måleusikkerhet

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Abbott Architect c16000, fotometrisk