Skafoidfrakturer

Traumet kan ofte være moderat og oftest i form av fall og støt mot ekstendert håndledd. Symptomene kan være beskjedne og oppleves som en forstuvning. De kliniske testene:

• Smerter ved aksialt trykk i 1. metacarps lengdeakse mot os scaphoideum
• Ømhet ved palpasjon av tuberculum scaphoideum (trykke på prominensen ved håndleddsbøyefuren ved det ekstenderte og radialdevierte håndledd)
• Ømhet i tabatieren (fravær av ømhet kan man ikke stole på 24 timer etter skaden)

Rtg. med skafoidprojeksjoner (AP-, lateral-, og skråprojeksjoner, samt pronasjon og ulnardeviasjon). Husk å få med et rett sidebilde, idet dette kan avsløre en ev. frakturluksasjon. Før man beslutter konservativ behandling bør man ta en CT-undersøkelse for å være sikker på at en udislosert fraktur virkelig er udislosert. Dette spesielt med tanke på «hump-back» deformitet som er viktig å oppdage og korrigere. MR har best sensitivitet og spesifisitet og er best på okkulte frakturer. Ved mistanke om brudd der vanlig røntgen og CT er negativ, bør det tas MR-undersøkelse.

Herbert og Fisher 1984

Stabile brudd (Type A):

• Distale frakturer/tuberkelfrakturer
• Inkomplette collumfrakture

Ustabile brudd (Type B):

• Skråfrakturer
• Komplette collumfrakturer
• Proksimale polfrakturer
• Skaphoidfraktur som ledd i håndrotsluksasjon

Skafoid type A

Skafoid type B

AKUTT SKADE

Ikke-operativ behandling:

Indikasjon

Akutte, solitære, stabile skafoidfrakturer og udislokerte tverrfrakturer i collum uten kommunisjon

Metode/kontroll

Skafoidgips eller radiusgips. Klinisk kontroll med CT uten gips etter 6 uker. Ved usikker tilheling forlenges gipsetiden i 4 uker (ev. ytterligere 4 uker). Ev. manglende tilheling avklares senest 4 mnd. etter skadetidspunkt. Tuberkelfrakturene gipsbehandles noe kortere, kontroll etter 4-5 uker, ellers som over.

Operativ behandling

Indikasjon

• Dislokasjon ≥ 1mm
• Kommunisjon
• Intrascafoid vinkel >35°
• Proksimal pol fraktur
• Skaphoidfraktur som ledd i peri-lunær frakturdislokasjon

Metode

Førstevalg er fiksasjon med hodeløs kompresjonsskrue. Pinning benyttes unntaksvis hvis tekniske problemer med skruefiksasjon og hos barn samt evt. ved flerfragmentære brudd.

Collumfrakturer/skråfrakturer: Kan ofte skruefikseres perkutant retrograd (fra distalt volart). Det forutsetter anatomisk reposisjon lukket, alternativt med artroskopisk kontroll. Enkelte brudd krever åpen reposisjon med volar tilgang.

Proksimale polfrakturer: Antegrad skruefiksasjon med dorsal tilgang, evt pinning fra volart som beskrevet over.

BRUDD MED MANGLENDE OG FORSINKET TILHELING

Forsinket tilheling:

Uten større feilstilling eller benresorbsjon (obs. CT): Perkutan, skopisk veiledet eller åpen skruefiksasjon.

Dersom det foreligger større feilstilling eller benresorbsjon, se manglende tilheling.

Manglende tilheling

Indikasjon

Ikke-tilhelet fraktur uten større tegn til sekundær artrose (ikke mer enn SNAC-1).

Metode

Collum: Volar tilgang og trikortikalt graft fra crista (evt. distale radius). Fiksasjon med hodeløs kompresjonsskrue evt. pinner dersom skrue ikke gir adekvat stabilitet/ er teknisk vanskelig.

Distale pol: Dorsal tilgang, evt. bengraft fra distale radius og skruefiksasjon.

• Sårinfeksjon
• Manglende tilheling.

Etterbehandling og kontroll akutte frakturer

• Skrueosteosyntese ansees som øvelsesstabil dersom det ikke foreligger tilleggsskader med unntak av brudd i proksimale pol som gipses første 4 uker. Pinnefiksasjonene gipses i 8-12 uker.
• CT anbefales for kontroll av tilheling, etter 6 uker ved collumfrakturer og 8 uker ved distale frakturer. Gjentas ved behov. Ved over 50 % tilheling på CT tillates belastning til smertegrensen, men ortose anbefales ved risikoaktivitet.

Etterbehandling og kontroll ved forsinket og manglende tilheling

• Immobilisering med radiusgips, CT-kontroll etter 8 uker. Gjentas ved behov.