Mistanke om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk (trombolytisk) behandling.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Na-citratrør Unngå langvarig stase. Bland røret grundig (vend 10 ganger) etter prøvetaking.

Holdbarhet

Romtemp: 24 timer

Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av tre par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Fibrinogen omdannes til fibrin i koagulasjonskaskaden i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden.

Fibrinogen er et akuttfaseprotein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.

Trådstrukturen er en viktig faktor for fibrinogenets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f.eks. ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (se Senkningsreaksjon, B).

Kvinner og menn: 2,0-4,0 g/L (1)

Referanser:

1. Verdier anbefalt pakningsvedlegg leverandør.

Lave verdier (ev. normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase): Økt forbruk av fibrinogen, som f.eks. ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi). Ved dysfibrinogenemi (redusert funksjon av fibrinogen) vil fibrinogen (Clauss metode) som oftest være redusert.

Høye verdier: Inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase) og graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.

Feilkilder

Fibrinogenmålingen påvirkes ikke av dabigatran (opp til 500 ng/ml), rivaroksaban (opp til 1,2 mg/ml) og Heparin (UFH og LMWH) (opp til 2 IU/ml).

Analytisk variasjon og måleusikkerhet

STA-R Evolution, Bergman diagnostika.

Klot-deteksjon.