Gonoré

Sist oppdatert: 30.10.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.3
Forfattere: Karianne Nodenes, Karianne Wiger Gammelsrud, Gry Findal
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefalinger 

  • Ved mistanke om gonore, anbefales det å rekvirere PCR-test først(II)
  • Ved positiv PCR, anbefales dyrkningsprøve til resistens(II)
  • Ved positiv prøve, anbefales antibiotikabehandling og smitteoppsporing(I)

Etiologi 

Infeksiøst agens er bakterien Neisseria gonorrhoeae.

Epidemiologi 

  • Gonoréinfeksjon (GC) har vært sjelden i Norge, men følger en internasjonal trend med kraftig økning i mange vestlige land.
  • I 2018 ble det meldt 1658 gonorétilfeller i Norge, 304 av disse var kvinner.

Smittemåte 

Genital, oral og anal seksuell smitteoverføring.

Risikofaktorer 

Ubeskyttet samleie med partner med påvist GC, med person fra høyendemisk område eller med menn som også har sex med menn.

  • Diagnostikk
  • Klinikk
  • Symptomatisk infeksjon hos ≥50 %.
  • Vanligste symptom er endret vaginal utflod, lave magesmerter og dysuri.
  • Infeksjon i anus og farynks er oftest asymptomatisk.

Diagnostikk 

Klinikk

Symptomatisk infeksjon hos ≥ 50 %.

Vanligste symptom er endret vaginal utflod, lave magesmerter og dysuri.

Infeksjon i anus og farynks er oftest asymptomatisk.

 

Laboratoriediagnostikk

Påvisning av GC fra vaginal-, cervikal-, anal- eller faryngeal-sekret etter indikasjon. Abscessmateriale og urin (kun PCR) kan også være aktuelt. Konferer lokalt mikrobiologisk laboratorium for anbefalt prøvetakning og transportmedier.

  • PCR er mest sensitiv metode.
  • Dyrkning: Ved positiv PCR, bør ny prøve tas for dyrkning og resistensbestemmelse før behandlingsstart. Husk rask forsendelse, helst innen 6 timer, da gonokokker er svært skjøre.
  • Gramfargning: Mikroskopi av uretral eller cervikalsekret kan gi raskt svar (Gram-negative diplokokker), men er mindre sensitiv og gjøres sjeldent i klinisk sammenheng på fødeavdelinger.
  • Husk samtidig prøver til klamydiadiagnostikk.

 

Fra barnet

PCR av konjuntivalsekret, eventuelt farynks.

 

Behandling

  1. Valg
    Ceftriaxon 500mg intramuskulært som engangsdose (Ceftriaxon kan kryssreagere med penicillin ved penicillin-straksallergi)
  2. Valg
    Ved penicillin-straksallergi; Azithromycin 2 g som engangsdose

 

Behandlingen korrigeres evt. etter resistensbestemmelse.

Komplikasjoner 

  • Cervicitt, uretritt og bekkeninfeksjon (sjeldent hos gravide).
  • Disseminert sykdom er uvanlig.
  • Barnet kan smittes fra infisert fødselskanal. Konjunktivitt utvikles oftest første leveuke.
  • Keratitt kan føre til blindhet.

Oppfølging 

  • Kontrollprøve bør tas ca. to uker etter behandling.
  • Smittesporing og partnerbehandling er påbudt. Partnere inntil tre måneder før oppstart av symptomer eller påvist infeksjon bør screenes og evt. behandles.
  • Nominativt meldepliktig til MSIS.

Generelle referanser 

Endringslogg 

Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.