Lover og forskrifter - smittevern

2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer.

Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom

1. informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder
2. særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevern-veiledning).

2-3 Meldingsplikt for leger.

En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

• Når en lege som er meldingspliktig etter bestemmelsene i første ledd, gir en melding som identifiserer en person, skal legen informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til.
• I forskrifter etter fjerde ledd kan det bare fastsettes at det skal gis opplysninger som kan identifisere en person, når opplysningene er nødvendige for å overvåke sykdommen, forebygge den eller motvirke at den spres, eller for å sette i verk tiltak etter loven.

3-5. Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer.

• En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten foreta eller sette i verk de undersøkelser som er nødvendige.
• En lege plikter å undersøke en smittet person.

3-6. Legens plikt til å foreta smitteoppsporing.

En lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom (se https://lovdata.no/) som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det.

3-7. Kartleggingsundersøkelse og metodeutprøving.

Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på en smittsom sykdom for et ikke diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra. Unntak er imidlertid hvis hensikten er å overvåke utviklingen av en epidemi, belyse forekomsten eller vurdering av om befolkningen er beskyttet.

5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmenfarlig smittsom sykdom.

Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse.- En person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra.

5-2. Tvungen legeundersøkelseinnleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering

Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemnda.

Kommentar: Dette dreier seg om tvungen undersøkelse med tanke på om en person er smitteførende eller ikke. Forutsetning er sterk mistanke om at en person utgjør smittefare for andre, og at personen etter flere forsøk unndrar seg sin plikt til å la seg undersøke frivillig. For at dette skal iverksettes kreves vedtak i Smittevernnemnda.

5-3. Tvungen isolering i sykehus

Det kan gjøres vedtak om at en smittet person skal legges inn i sykehus for isolering i inntil tre uker. Ved nytt vedtak kan isoleringstiden forlenges med opptil seks uker om gangen i inntil ett år. Vilkårene er:

• Den smittede er blitt anmodet om å la seg isolere, men frivillighet har ikke ført frem
• Smittefaren må være brakt på det rene, dvs. allmennfarlig smittsom sykdom må være påvist
• Det er overveiende sannsynlig at andre vil bli smittet dersom isolering ikke iverksettes
• Etter en helhetsvurdering er tvangsisolering den klart mest forsvarlige løsningen ut fra faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet kan medføre

Kommentar: Smittevernnemda kan under forutsetning av at en person er smitteførende evt gjøre vedtak om tvungen isolasjon, f eks at en pasient med TB nekter å ta medisiner. Forutsetningen for evt vedtak er at man på forhånd har prøvd alle frivillige tiltak.

5-8. Hastevedtak.

Hastevedtak etter §5-2 ( se over) kan gjøres av Kommunelegen i kommunen der pasienten er bosatt sammen med den legen som fylkeskommunen/helseregionen (regional smittevernoverlege) har utpekt. Helse sør-øst har utpekt Avdelingsoverlegen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS Ullevål.

Kommentar: Hastevedtak er etter loven kun aktuelt for avklaring av smittefare, eksempelvis for å få tatt sputum ved mistanke om tuberkulose. Dersom pasient på behandling forsvinner fra behandlingen er det ikke aktuelt med hastevedtak, fordi det da er kjent om personen er smitteførende eller ikke. Saken må da evt tas opp i Smittevernnemda.

6-1. Rett til smittevernhjelp.

Enhver har rett til smittevernhjelp.

Fullstendig SMITTEVERNLOV med Veileder finnes i Lovdata på Internett.