Infiserte implantater er fremmedlegemer i kroppen. Per- og postoperativ kontaminasjon av implantatet fører til dannelse av bakteriell biofilm i løpet av timer. Jo lenger infeksjonen har pågått, jo mer og modnere biofilm, jo vanskeligere å sanere infeksjonen. Slike implantatinfeksjoner kan med riktig utredning og behandling med stor sannsynlighet (> 85 %) saneres dersom en kommer til tidlig (Innen 4 uker postoperativt eller innen 3 uker etter symptomdebut). Deretter synker prognosen, men implantatbevarende kirurgi vurderes inntil 12 uker etter symptomdebut eller operasjon.
Anamnesen er viktig. Særlig symptomdebut og infeksjonstegn.
Blodprøver
Leukocytter med differensialtelling, CRP.
Røntgen
Røntgen kan vise om implantatet sitter fast eller ikke og kan indikere om det er en akutt eller kronisk osteomyelitt.
Adekvate bakterieprøver
Ved infiserte implantater er det spesielt viktig med adekvate, representative bakteriologiske prøver før oppstart av antibiotikabehandling eller etter et antibiotikafritt intervall på minst to uker. Adekvate prøver er biopsier, enten gjennom intakt hud, 3-8 peroperative biopsier eller løse implantatdeler (for eksempel en skrue eller et protesehode). Leddaspirat fra et involvert ledd eller aspirat fra en nærliggende abscess eller hematom vil også være av verdi.
MR skal ikke tas rutinemessig.
Behandlingen av ortopediske infeksjoner er i hovedsak kirurgisk, dernest antibiotisk. Kirurgien sikrer gode, dype bakteriologiske prøver, og skal få kontroll på dødrom og å fjerne avitalt vev. Målet er infeksjonskontroll. Grunnprinsippene er:
Blodforsyning
Vurder om det tilstrekkelig blodforsyning for sårtilheling, til å tåle kirurgi og til og frembringe systemisk antibiotika. Tåtrykksmåling ( >40 mmHg) eller vurdering av pulser og rekapillarisering er til stor hjelp.
Radikalt debridement
Fjern dødt og infisert vev. Dette kan innbefatte alt fra en liten sårrevisjon, en incisjon av en abscess, skylling av et ledd, fjerning av betydelige mengder vev, til amputasjon. Det viktige er at det tidlig gjøres et radikalt debridement, og eventuelt gjentatte debridementer for å sikre infeksjonskontroll.
Dødromskontroll
Drener abscesser, bursitter, puss i ledd og hematomer. Sørg for å kontrollere avitale rom etter debridementet ved en av følgende metoder:
Implantater
Det finnes i utgangspunktet fire strategier for implantathåndtering:
Dersom en ikke oppnår infeksjonskontroll må implantatet fjernes og eventuelt erstattes med annen stabilisering (ekstern fiksasjon).
Bløtvevskontroll
Sørg for god bløtvevsdekning tidlig. Særlig viktig over sener, bein, ledd og implantater. Ta tidlig stilling til evt behov for plastikkirurgi. Bløtvevskontroll er først oppnådd når sår ikke siver og huden er tett.
Antibiotikabehandling
Antibiotikabehandling bør være målrettet (styrt av resultater fra adekvate bakterieprøver), biotilgjengelig, biofilmaktiv og tolerabel.
Empirisk antibiotikabehandling kan benyttes etter prøvetaking til prøvesvar i hht Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus (OBS allergi).
Implantatinfeksjoner skal aldri behandles kun peroralt.
Følges på ortopedisk poliklinikk ved
Følgende skal kontrolleres
Kontroll av blodprøver hver annen uke hos egen lege kan vurderes i tiden etter oppstart av behandling.