Referanseverdier for medianus-SEP

Utarbeidet av prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993–1997. Revidert av Kvalitetsutvalget i Klinisk nevrofysiologi, 2004–2008, 2017 og 2020.

Sist revidert 31.10.2020

Verdiene i tabell 1, tabell 2 og figur 1 og figur 2 er fra Klinisk nevrofysiologisk laboratorium, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim (1994–2002).

N = 99, herav 69 kvinner. Gjennomsnittlig alder 39 år (SD=10), spredning 10–60 år. Gjennomsnittlig høyde 171 cm (SD=8), spredning 151–190 cm. 16 friske kontroller registrert på Evomatic 1994, 12 pasientkontroller registrert på Keypoint 1996 og 71 i 2002. Pasientkontroller: 1) Selektert etter diagnosekode "Normal EP" og 2) Ingen organdiagnoser i sykehusjournal (DocuLive).

Medianus-SEP-metode: Stimulering ved håndledd med elektrisk firkantpuls av 0.2 ms varighet og 3 Hz repetisjonsfrekvens. Det er benyttet 4-kanals registrering med avledningene: kontralateral centroparietal C3(4)⁺ mot Fz-referanse. For P15 er kontralateral øreflipp benyttet som referanse; A1(2). Filtersettingen er 1–2000 Hz for cephale og 20–2000 Hz for cervical (Cervical 6-Fz) og Erbs punkt (Erb-Fz). Det er summert 500 responser 2 ganger.

Figur 1: Medianus-SEP, N13, samme materiale som i tabell 1.

Figur 2: Medianus-SEP, N20, samme materiale som i tabell 1.

­­Tallene i tabell 3 og 4 er fra Boor et al (1998). Antall personer i de ulike gruppene: 4–6 år (n = 12), 7–9 år (n = 15), 10–12 år (n = 12), voksne (n = 18). Alle undersøkelser ble gjort med våkne personer uten bruk av sedasjon. Stimulusvarighet 0,2 ms, frekvens 4 Hz og summering av 500 responser. Filter: bandpass 10–3000 Hz. Det ble brukt 8-kanalers system slik at flere komponenter er med inkludert far field-potensialer (P13, P14). Registreringselektroder: Erbs punkt (ref. kontralaterale Erbs punkt), C7 (ref. jugular fossa), C2 (ref. kontralaterale Erbs punkt), kontralaterale sensorisk korteks C3`/C4`(ref. kontralaterale Erbs punkt og Fz), Fz (ref. kontralaterale Erbs punkt og A1).

Figur 3: Medianus-SEP for ulike aldersgrupper Hentet fra: Doria-Lamba et al, 2009: Short latency evoked somatosensory potentials after stimulation of the median nerve in children: Normative data. 240 friske ble undersøkt. Testpersonene var våkne under undersøkelsen, med unntak av 10 % av barna under 3 år som ble testet sovende og under sedering. Stimulusvarighet 0,2 ms, frekvens 2,1 Hz, summering av 250 stimuli i 2 serier. Filterbandpass 30–3000Hz. Det ble brukt 4-kanalers system. Registreringselektroder: Erbs punkt (ref. kontralaterale Erbs punkt), C7 (ref. Fz), Kontralateral sensorisk korteks C3`/C4`(ref. Fz og mastoid kontralateralt).

Tallene i tabell 5 og figur 4 er omabeidet fra Taylor et al (1988). Alle undersøkelsene ble gjort med våkne personer og uten bruk av sedasjon. Stimulusvarighet 0,2 ms, frekvens 4,1 Hz og summering av 256 responser. Filtere: 30 Hz og 3 kHz. Gullregistreringselektroder ble plassert på C7 og kontralateral sensorisk cortex (C3μ og C4μ) med referanse i Fpz.ss

Figur 4: Fremkalte responser fra nervus medianus for ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt for latenser fra spinalt nivå registrert fra C7 (N12 og N13) og kortikalt nivå registrert fra C3´ og C4´ (N 20 og N22). Omarbeidet fra Taylor MJ.

Tallene i tabell 6 er omarbeidet fra Laureau et al (1988). Undersøkelsene ble gjort med rolig eller sovende barn, og begge medianusnervene ble stimulert separat ved håndleddet. Stimulusvarighet 0,2 ms, frekvens 4 Hz og summering av 512 responser. Filtere: 30 Hz og 3 kHz. Registreringselektroder: Erbs punkt, C2 og over kontralateral sensorisk cortex (C3'og C4') med referanse i Fpz.

Tallene i tabell 7 er omarbeidet fra Gibson et al 1992. Barna ble undersøkt etter mating og ingen fikk sedativa. Stimulusvarighet 0,1 ms, frekvens 5 Hz og summering av 1024 responser. Filtere: 10 Hz og 3 kHz. Gullregistreringselektroder ble plassert på C2, og kontralateral sensorisk cortex (C3' og C4') med referanse i Fpz.

Figur 5: Utvikling av interlatenser for fremkalte responser fra nervus medianus. Konseptuell alder er angitt som gestasjonsalder pluss kronologisk alder. Omarbeidet fra Levy SR. SEPs in pediatrics. I: Chiappa KH, red. Evoked Potentials in Clinical Medicine. ew York: Raven Press, 1990:473.

Tallene i tabell 8, 9, 10 er omarbeidet fra Chiappa KH (1990). Amplituder (μV) ble målt fra basislinjen til topp for Erbs punkt potensialene (EP), P/N13 og N19. P22 amplitude ble regnet fra N19-toppen til P22-toppen. Verdien for P/N13-amplituder (-0,1) er middelverdi - 3 DS. Omarbeidet fra Chiappa KH. Stimulusvarighet 0,2 ms, frekvens 5 Hz.

Figur 6: Gjennomsnittlige topplatenser, sentral ledningstid, amplitude og amplitude-ratio for hver dekade mellom 10 og 79 år, medianus-SEP, fra Humet et al 1982.

Tallene i figur 6 er fra Hume et al (1982). Sentral ledningstidstid er differansen i topplatens mellom N20 og N14 og ble registrert uavhengig for hvert individ før gjennomsnittet ble kalkulert. Amplituderatio (N14/N20) ble utregnet på samme måte. De vertikale linjene representerer ±1 SD. Omarbeidet fra Hume AL, Cant BR, Shaw NA, Cowan JC. Central somatosensory conduction time from 10 to 79 years. Electroenceph clin Neurophysiol 1982; 54: 49–54.

Figur 7: N19 øvre normalverdi for kvinner i ulike alder, medianus-SEP.

Tallene fra figur 7 er fra Mervala et al (1988). Medianus-SEP med øvre normalverdi for N19 (p=0,01) for kvinner i ulike aldre samt gjennomsnitt for kvinner som funksjon av høyde. Omarbeidet fra Mervaala E, Pekkonen A, Partanen JV. The influence of height, age and gender on the interpretation of median nerve SEPs. Electroenceph clin Neurophysiol 1988; 71: 109–113.

Figur 8: Medianus-SEP med øvre normalverdi for N19 (p=0,01) for 40-årige kvinner og menn samt gjennomsnitt for kvinner og menn som funksjon av høyde. Omarbeidet fra Mervaala E, Pekkonen A, Partanen JV. The influence of height, age and gender on the interpretation of median nerve SEPs. Electroenceph clin Neurophysiol 1988; 71: 109–113.