Humant choriongonadotropin (hCG) er et hormon som produseres i placenta. Hypofysen produserer litt hCG, mest hos peri- og postmenopausale kvinner og eldre menn. hCG er et glykoprotein som består av en alfa- og en betakjede hvor betakjeden er ansvarlig for den biologiske aktiviteten av hCG. I plasma finnes en rekke isoformer av hCG og dets nedbrytningsprodukter, bl.a. hyperglykosylert hCG og frie betakjeder. Dette har betydning fordi konsentrasjonen av de ulike isoformene og nedbrytningsproduktene varierer gjennom et normalt svangerskap og ved ulike patologiske tilstander, og fordi de ulike anlalysemetodene måler de ulike isoformene i varierende grad. I svangerskapet starter produksjonen av hCG ved befruktningen og stiger mot et maksimum i svangerskapsuke 8-11. I løpet av de neste 10 ukene faller produksjonen med ca 80 % og ligger ganske stabilt fra uke 20 til fødselen. Enkelte svulster kan produsere hCG eller hCG-liknende substanser. Dette gjelder særlig trofoblastsvulster som blæremola og koriokarsinom. Også ikke-gestasjonelle svulster kan produsere hCG, som regel hyperglykosylert frie betakjeder. Når testen brukes som tumormarkør er det viktig å benytte en analysemetode som inkluderer måling av frie betakjeder.
Verifisering av graviditet og mistanke om ekstrauterin graviditet eller annen svangerskapspatologi. Vurdering av svangerskap i forbindelse med prosedyrer og behandlinger. Testen er lite egnet til å bestemme svangerskapslengde. Diagnostikk og behandlingskontroll ved blæremola og hCG-produserende svulster, i første rekke koriokarsinom og testikkelkreft.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvemateriale og prøvebehandling
Serum. Holdbart 5 dager i romtemperatur og 14 dager i kjøleskap.
Kvinner (ikke gravide) 18–45 år | < 0,6 IE/L | 1 |
Kvinner ≥ 46 år | < 6 IE/L | 1 |
Menn | < 0,6 IE/L | 1 |
Metode:
Elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA), sandwichprinsipp, fra Roche Diagnostics. Intakt hCG og ß-kjeden måles. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen) og cobas pure, e402 (Kongsvinger). Den metoden vi benytter, måler både intakt hormon og frie β-kjeder. Laveste svar som utgis er 0,6 IE/L.
Kommentarer
Ved graviditet kan hCG påvises allerede 6-8 dager etter befruktningen. I 2.–5. svangerskapsuke fordobles hCG-konsentrasjonen hvert 1,5 døgn. Etter 5. uke forlenges doblingstiden til 2–3 døgn. Maksimal konsentrasjon av hCG kan f.eks. være fra 27800–210600 IE/L og nås i slutten av 1. trimester. Etter fødselen forsvinner hCG fra kvinnens blod med en halveringstid på 9–31 timer de første dagene og senere med en halveringstid på 55–64 t.
Høye verdier: hCG over ca. 10 IE/L tyder på at en kvinne i fertil alder er gravid. Flerlingesvangerskap gir vanligvis høyere hCG-konsentrasjoner enn svangerskap med ett foster.
Ved blæremola og hCG-produserende svulster påvises som regel meget høye konsentrasjoner. Forhøyet hCG-konsentrasjon hos menn er typisk for testikulær eller ekstragenital germinalcelletumor. Det kan også påvises hos enkelte pasienter med en rekke andre kreftsykdommer. Menn med testikkelsvikt og kvinner med prematur ovarialsvikt (høy FSH og LH) kan ha lett forhøyede hCG-konsentrasjoner.
Høy hCG-konsentrasjon kan også sees etter hCG-injeksjoner og inntak av marihuana.
Lave/fallende verdier: Fallende hCG-konsentrasjoner i graviditeten kan ses ved spontanabort og «missed abortion». Ved ekstrauterin eller abnorm intrauterin graviditet påvises lavere hCG-nivåer og en mer langsom stigning enn ved normale svangerskap.
Feilkilder
Falskt høye verdier kan forekomme ved tilstedeværelse av heterofile antistoffer. Dersom hCG-konsentrasjonen er «sant» forhøyet bør man også kunne påvise hCG i pasientens urin, og korrigert serumkonsentrasjon endres ikke ved forytnning. Falskt lave verdier kan ses ved svært høye hCG-nivåer, > 750 000 IE/L (Hook-effekt). I så fall må hCG måles i fortynnet prøve.
Hos pasienter som får høye biotindoser ( > 5 mg/dag), bør det gå 8 timer etter siste dose før man tar prøven.
1. OUS / Lowered reference limits for hCG improve follow-up of patients with hCG-producing tumors. Nome RV, Bjøro T, Paus E, Bjerner J, Fosså SD, Steene R, Nustad K, Bolstad N. Clinical Biochemistry, doi:0.1016/j.clinbiochem.2017.11.016.