Forsvaret – en tilleggsressurs

Helsetjenesten i Norge har gjennom det sivile traumesystemet ansvaret for transport og behandling av traumepasienter. Forsvarets traumesystem samvirker med det sivile traumesystemet som en del av den norske totalforsvarsordningen. Forsvarets traumesystem er organisasjonen so skal erstatte det sivile traumesystemet i et geografisk område der det sivile traumesystemet ikke kan være tilstede på grunn av sikkerhetshensyn relatert til militære operasjoner. Dette er nærmere beskrevet i Konsept for Forsvarets traumesystem.

I Norge spiller derfor Forsvaret i fredstid en begrenset rolle i det eksisterende nasjonale traumesystem. Ved skader på eget mannskap under trening i Norge vil Forsvaret kun yte initial stabiliserende behandling, mens evakuering og videre behandling vil bli håndtert av det offentlige helsevesen.

Forsvaret kan i fremtiden bli pålagt en mer fremtredende rolle ved større sivile hendelser samt i bekjempelse av terroranslag der pasientbehandling kan være ett av elementene som inngår. Hovedansvaret for traumeomsorgen vil likevel ivaretas av det offentlige helsevesen, mens Forsvarets rolle trolig blir en begrenset definert tilleggsressurs. Forsvaret kan anmodes om å støtte det sivile helsevesenet. Anmodninger om bistand reguleres gjennomavtalen mellom Helsedirektoratet og Forsvaret ved Forsvarets operative hovedkvarter vedrørende gjensidig bistand.

Det foregår grunnleggende og mer avansert sanitetsutdanning i Forsvaret, mens utdanning av helsepersonell foregår i sivil regi. Hovedtyngden av den grunnleggende traumeskolering vil også i fremtiden foregå ved akuttsykehus med traumefunksjon. Forsvaret vil i stor utstrekning være i behov av å benytte de samme traumekompetente fagpersoner som til daglig innehar sivile stillinger ved sykehus med traumeansvar. Dette innebærer at den kvantitative tilleggsressursen Forsvaret representerer, er meget begrenset. Det bør utarbeides konkrete beredskapsplaner for samarbeidet mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret ved nødvendige situasjoner i fredstid, krise og krig. Dette helsesamarbeidet må forankres slik at bruk av Forsvarets feltsykehus/evakueringsressurser planlegges opp mot fortsatt optimal utnyttelse av sivile traumeressurser da de offentlige sykehus vil fungere som Role 2, 3 og 4 sykehus ved militære operasjoner i Norge.

Forsvarets sanitet har en definert rolle i å bidra til økt sivil traumekompetanse gjennom å stå som arrangør av det årlige kurset i traumatologi og krigskirurgi som er obligatorisk i spesialistutdanningen i generell kirurgi. Forsvarets kompetanse om skudd- og eksplosjonsskader bør videreutvikles slik at Forsvarets Sanitet i fremtiden blir en enda viktigere aktør i å bidra til optimal behandling av denne typen skader også i sivil sammenheng. Krigskirurgikurset og andre undervisningstilbud bør videreutvikles med det for øye.

Det er i dag en utfordring at informasjon om helsepersonells kompetanse ikke fullt ut er tilgjengelig for forsvarets personellsystem. I totalforsvaret og i situasjoner der det er behov for personell fra forsvaret er det viktig at informasjon om kompetanse for ulike personellgrupper (f.eks. spesialutdanning) gjøres tilgjengelig. Et nasjonalt register over helsepersonell bør være tilgjengelig for både forsvar og sivile helsemyndigheter.

Sterke anbefalinger

• Det må etableres et formelt samarbeid mellom helsemyndigheter, relevante departementer og Forsvaret for å sikre god utnyttelse av traumerelevante helseressurser, inklusive nøkkelpersonell, så vel i fredstid som ved mobilisering.
• Det må utarbeides konkrete koordinerte beredskapsplaner både sivilt og militært
• Det må etableres et nasjonalt kompetanseregister for helsepersonell
• Det må etableres beredskapsordninger slik at den sivile traumekapasiteten ikke svekkes ved behov for innkalling av slikt personell selv med rask responstid.
• Kompetansekravene til den enkelte helsearbeider, må være lik de man krever i sivil sammenheng og kunne dokumenteres
• Militært ansatt helsepersonell sikres tilstrekkelig praksis ved sivile helseinstitusjoner for å kunne opprettholde nødvendig faglig standard

Ledelse i helseforetakene, helseforvaltning og aktuelle departementer, samt i Forsvaret