Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Karbamazepin, P

Sist oppdatert: 31.01.2023
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Terapikontroll, vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, vurdering av interaksjoner, dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område, medisinsk-juridiske vurderinger og intoksikasjonsutredning.

Prøvetakingsrutiner 

Prøvetaking
Serumrør med gel.

 

Pasientforberedelse
Pasienten skal være medikamentfastende, og prøven tas ved oppnådd likevekt i serum. Prøvetaking anbefales 12-24 timer etter siste doseinntak, 8 døgn etter oppstart og 4 døgn etter doseendring.

 

Holdbarhet

Romtemp: 2 dager

Kjøleskap: 7 dager

Frys: 1 mnd

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

Bakgrunn 

Karbamazepin er et legemiddel som brukes i behandling av epilepsi, akutt manisk episode og forebyggende ved bipolar affektiv lidelse. Karbamazepin er også indisert ved trigeminusnevralgi, diabetes nevropati og alkoholabstinens. Karbamazepin virker ved å stabilisere nervecellenes cellemembraner ved hemming av spenningsavhengige natriumkanaler.

 

Maksimal serumkonsentrasjon inntreffer etter 6-12 timer, avhengig av administreringsform. Halveringstiden er ved oppstart ca 20-40 timer, etter hvert om lag 12 timer pga. enzyminduksjon fordi karbamazepin induserer egen metabolisme via CYP3A4. Farmakokinetisk likevekt i serum inntreffer etter 4-8 døgn. Karbamazepin metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4, som erytromycin og ketokonazol, vil gi redusert metabolisme av karbamazepin med økt serumkonsentrasjon og økt fare for bivirkninger. Det er ikke vist at ytterligere induksjon av CYP3A4 fra andre legemidler vil gi endret serumkonsentrasjon av karbamazepin. Karbamazepin gir enzyminduksjon og betydelig økt metabolisme av en rekke andre legemidler som glukokortikoider, lamotrigin, metadon, buprenorfin, teofyllin, digoksin, digitoksin, ciklosporin og p-piller.

 

De vanligste bivirkningene er sedasjon, synsforstyrrelser, kvalme, munntørrhet, svimmelhet, hudutslett og ødemer. Sjeldnere bivirkninger er alvorlig benmargsdepresjon, hyponatremi og nedsatt leverfunksjon. Ved oppstart og under pågående behandling bør det derfor kontrolleres i blodprøver for leukocytter, natrium og leverfunksjon.

Veiledende terapeutisk område 

Kvinner og menn: 15-45 µmol/L. (1)

Tolkning 

Terapiområdet gjelder ved monoterapi og behandling av epilepsi.

 

Verdier over terapiområdet kan skyldes langsom omsetning i CYP-systemet pga. interaksjoner, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.

 

Verdier under terapiområdet kan skyldes dårlig etterlevelse, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.
På grunn av at karbamazepin induserer egen metabolisme kan det være nødvendig med doseøkning etter om lag 2 ukers bruk.

Analytisk og biologisk variasjon 

Instrument/Måleprinsipp 

Abbott Architect c16000, PETINIA

Referanser 

  1. Nasjonal brukehåndbok i Medisinsk Biokjemi