Antimüllerhormon (AMH) er et glykoprotein som tilhører TGF-β-superfamilien (transforming growth factor beta).
Hormonet initierer tilbakedannelse av de Müllerske ganger hos guttefostre, og produseres i umodne sertoliceller fra uke 8 i fosterstadiet frem til det nedreguleres ved androgenproduksjon i puberteten.
Hos kvinner produseres AMH i granulosacellene hovedsaklig i preantrale og antrale follikler i ovariene fra fødsel til menopause. Verdiene øker i puberteten og faller så sakte frem mot menopause. AMH-verdi synes å korrelere med antallet primordiale follikler og reflekterer rekruttering av follikler til videre modning. AMH kan derfor benyttes som et mål på ovarialreserve, og har i tillegg verdi som predikator for ovariell respons på IVF-behandling. Imidlertid gir AMH-verdi lite informasjon om oocyttkvalitet, og kvinner med lav verdi kan bli gravide.
Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har ofte et serum AMH-nivå som ligger høyere enn hos andre kvinner, men prøven inngår ikke i kriteriene for å stille diagnosen PCOS.
Studier har vist at AMH kan være lavere under pågående bruk av kombinasjons-p-piller enn hos kvinner som ikke bruker p-piller. Et år etter avsluttet p-pillebruk er AMH-nivået normalisert.
Nivået av AMH i serum kan brukes som (1) markør for ovarial reserve ved infertilitetsutredning, (2) for å predikere ovariell respons på kontrollert hormonstimulering i forbindelse med assistert befruktning og (3) for persontilpasset dosering av rekombinant FSH (rFSH) ved assistert befruktning.
Ved infertilitetsutredning kan nivået av s-AMH gi en indikasjon på ovariell reserve, men fertilitet og muligheten for å bli gravid kan ikke vurderes ut fra verdi av AMH alene.
Persontilpasset dosering av rFSH ved assistert befruktning er basert på nivået av AMH i serum sammen med kvinnens BMI. Bruken av AMH i denne sammenheng er metodeavhengig. Konferer utførende laboratorium.
Hos gutter kan AMH være en markør for funksjon av umodne sertoliceller, og benyttes av barneleger i vurdering av barn med ikke-palpable testikler og ved tilstander med avvikende kjønnsutvikling.
Pasientforberedelse
Ingen. Prøven kan tas når som helst i menstruasjonssyklus.
Prøvetaking
Serum. Konferer utførende laboratorium.
Jenter/kvinner | pmol/l | Ref. |
0-28 dager: | < 0,1-7 | 1 |
29-364 dager: | < 0,1-31 | 1 |
1-< 5 år: | 1-44 | 1 |
5–< 8 år: | 1-40 | 1 |
8–< 12 år: | 3-53 | 1 |
12–< 15 år: | 3-47 | 1 |
15–< 19 år: | 2-84 | 1 |
20-34 år: | 4-84 | 2 |
35-39 år: | 1-54 | 2 |
40-50 år: | 0,1-39 | 2 |
>51 år: | < 0,1 | 2 |
Gutter/menn | pmol/l | Ref. |
0-2 dager: | 78-606 | 1 |
3-7 dager: | 160-1186 | 1 |
8-10 dager: | 226-1392 | 1 |
11-20 dager: | 162-1310 | 1 |
21-28 dager: | 245-1102 | 1 |
29-364 dager: | 236-1126 | 1 |
1-< 5 år: | 311-1425 | 1 |
5–< 8 år: | 238-1108 | 1 |
8–< 12 år: | 97-1131 | 1 |
12–< 15 år: | 9-332 | 1 |
15–< 19 år: | 17-130 | 1 |
Kommentarer
Metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium for referanseområde eller veiledning. Se under tolkning.
Tolkning av AMH nivåer i serum avhenger av metode/laboratorieassay. I tillegg mangler internasjonal standardisering for AMH-måling. En må derfor være varsom med å sammenligne verdier fra ulike analysemetoder. AMH-konsentrasjon bør ikke måles/vektlegges under pågående hormonbehandling (p-pillebruk mfl.), dette vil ofte gi for lave verdier.
S-AMH-verdi er assosiert med oocyttavkastning etter ovarial stimulering. Kvinner med lav s-AMH bør trolig stimuleres med høyere gonadotropindoser for bedre ovariell respons. Hos kvinner med høy s-AMH kan en tilpasset antagonistprotokoll og eventuell reduksjon i gonadotropindose redusere risikoen for hyperstimulering. Tidligere publikasjoner har foreslått en cut-off på s-AMH ≥15 pmol/l for å predikere hyperrespons i forbindelse med hormonstimulering ved assistert befruktning. Denne grensen er metodeavhengig, konferer utførende laboratorium.
I tillegg kan ikke ovariell hyperrespons vurderes ut fra nivået av AMH i serum alene.
Høye verdier kan sees hos kvinner med PCOS.
AMH i serum (også fra navlestreng) kan brukes for å differensiere mellom anorchi (lav eller ikke målbar konsentrasjon) og cryptorchidisme (høy konsentrasjon) hos nyfødte uten palpable testes.
Feilkilder: Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet.
Analytisk variasjon: |
23 % i lavt måleområde (0,2 pmol/l) 4 % i midlere måleområde (8 pmol/l) 5 % i høyt måleområde (37 pmol/l) |
12 |
Intraindividuell biologisk variasjon: |
19 % | 13 |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 20-30 % |
Analytisk variasjon er metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium.
Intraindividuell biologisk variasjon varierer gjennom menstruasjonssyklus. Biologisk variasjon er rapportert til å ha størst betydning for totalvariasjonen. Se referanse nr. 9 og 10.
Nelson SM, Yates RW, Fleming R. Serum anti-Müllerian hormone and
FSH: prediction of live birth and extremes of response in stimulated
cycles--implications for individualization of therapy. Hum Reprod
2007;22(9):2414-21. DSL ELISA kit. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16860302