Metylmalonsyre (MMA)

Analyse ved mistanke om kobalaminmangel (vitamin B12). Sjelden nødvendig etter at Vestre Viken erstattet total vitamin B12 med aktivt vitamin B12, men kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Tidligere anbefalt som behandlingskontroll ved substitusjonsbehandling med kobalamin, men med aktivt vitamin B12 er det også mindre behov for dette. Kan ev måles i vanskelige tilfeller.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serumrør med gel eller uten gel. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet

7 dager ved 2-8°C

Gravide frem til uke 32 har omkring 10-20 % lavere s-MMA enn ikke-gravide kvinner i samme aldersgruppe.

MMA er ingen god markør på kobalaminstatus hos barn fra 0-4 år; i denne aldersgruppen bør p-homocystein benyttes.

Kun høye verdier har klinisk betydning. Uttalt kobalaminmangel kan gi verdier opp mot 10 µmol/L, men verdiene ligger vanligvis lavere, opp til 0,80 µmol/L. Ved kobalaminmangel øker både s-MMA og p-homocystein. Kombinert bestemmelse av p-homocystein og s-MMA gir en sensitivitet på nær 100 % for påvisning av kobalaminmangel. Ved folatmangel eller vitamin B6-mangel forventer man økt p-homocystein og normal s-MMA.

I ca. 2 % av tilfellene med kobalaminmangel måler man kun en isolert stigning av enten s-MMA eller p-homocystein. Dette kan ha sammenheng med nivået av s-folat. Dersom pasienten har lav kobalamin og samtidig uttalt folatmangel vil kobalamin i hovedsak brukes ved omdanning av metylmalonyl-koenzym A og MMA vil synke mens homocystein stiger. Substitusjon med kun folat vil i da kunne redusere homocystein, og føre til at MMA øker. Dersom folatbehandling igangsettes, er det derfor viktig å kontrollere terapieffekten (folat, kobalamin, homocystein og MMA) etter 6-8 uker.

Høye verdier kan også ses hos pasienter med ulike gendefekter i omsetningen av metylmalonyl-koenzym A. Svært høye MMA-verdier ses hos pasienter med defekter i metylmalonylkoenzym A-mutase eller i enzymene som kobler på adenosylgruppen på kobalamin. Disse pasientene har klinisk sykdom. Moderat forhøyede verdier ses ved defekter i genet for metylmalonyl-syntetase (ACSF3). Denne gendefekten er antatt å være hyppig og kan hos noen pasienter medfører kliniske symptomer, med blant annet epilepsi. Defekter i ACSF3-genet kan vurderes hos pasienter som har kombinert høy MMA og høy kobalamin, med normal nyrefunksjon.

Kobalaminmangel uten hematologiske funn og med kun nevrologiske symptomer kan forekomme i opp til 40 % av tilfellene. Selv marginal økning av s-MMA bør tas alvorlig hos pasienter med nevropsykiatriske symptomer. En selektiv kobalaminmangel i nervecellene i sentralnervesystemet er mulig uten at metabolittene i serum øker i særlig grad. I disse tilfellene finner man ofte en tydelig økning av s-MMA i spinalvæsken.

Behandlingskontroll kan skje allerede 1-2 uker etter start med B12-substitusjon. Normalisering eller fall av s-MMA-konsentrasjon med mer enn 30-50 % er tidlig tegn på terapirespons.

En longitudinell studie av gravide kvinner viste at s-MMA initialt sank i svangerskapet og deretter økte fra uke 32 hos de kvinnene som hadde et lavt kobalaminnivå før de ble gravide, som tegn på intracelluær mangel.

Hos spedbarn fører nedbrytning av morsmelk i tarm til et høyt nivå av MMA-prekursorer, disse tas opp i tarm og omdannes til MMA. Dette gjør MMA mindre egnet til å vurdere kobalaminstatus i denne aldersgruppen. Høye MMA-verdier er imidlertid assosiert med kobalaminmangel også i denne aldersgruppen. Referanseområdet for MMA hos en gruppe 4 måneder gamle spedbarn som har fått ekstra kobalamin (0,09-1,98 mmol/L) er betydelig lavere enn hos en uselektert spedbarnsgruppe ved samme alder (0,11-7,09 mmol/L). Dette kan tyde på at våre referanseområder for MMA hos spedbarn er basert på materialer som inkluderer barn med kobalaminmangel. Aksjonsgrensen for påvisning av kobalaminmangel er hos spebarn anbefalt å være p-homocystein < 6,5 µmol/L. Dette er 97,5 percentilen for 4 måneder som er nåværende øvre referansegrense for barn under 1 år.

Andre årsaker til høy s-MMA: Ved nyresvikt er økningen moderat og som regel mindre enn 0,50 µmol/L hos pasienter med s-kreatinin under 700 µmol/L. Ved bakteriell overvekst av gramnegative, anaerobe mikrober i tynntarmen produserer bakteriene store mengder av propionsyre. S-MMA normaliseres i disse tilfellene ikke ved kobalaminsubstitusjon, men dette skjer som regel først etter antibiotikabehandling. Bakteriell overvekst kan også føre til malabsorpsjon av kobalamin. Ytterst sjeldne tilfeller av medfødt metylmalonylacidemi i homozygot form har høy s-MMA uavhengig av funksjonell kobalaminstatus.

Nedbrytningen av de fleste aminosyrer, karbohydrater og partallige fettsyrer resulterer i dannelse av acetyl-koenzym A. Denne viktige nøkkelsubstansen inngår direkte i sitronsyresyklus hvor den videre nedbrytingen skjer. Visse aminosyrer (metionin, valin, treonin, isoleucin), tymin, kolesterol og oddetallige fettsyrer nedbrytes derimot ikke til acetyl-koenzym A, men propionyl-koenzym A, som ikke inngår direkte i sitronsyresyklusen. Propionyl-koenzym A må først karboksyleres til metylmalonyl-koenzym A, som så omformes til suksinyl-koenzym A. Sistnevnte forbindelse inngår i sitronsyresyklusen. Omdannelsen av metylmalonyl-koenzym A til suksinyl-koenzym A skjer i mitokondriene og er avhengig av adenosylkobalamin. Mangel på kobalamin fører til en opphopning av metylmalonyl-koenzym A og sekundært til en ekstracellulær økning av metylmalonsyre (MMA). Stigning i s-MMA indikerer dermed intracellulær eller funksjonell mangel på kobalamin. Ved tilstrekkelig forsyning med kobalamin viser s-MMA i blod et stabilt lavt nivå.

S-MMA er høy hos spedbarn og er hos disse svakere assosiert med kobalamin. I aldersgruppen 0 - 2 år anbefales derfor p-homocystein som en markør på kobalaminstatus. Etter 2-års alder faller MMA mot verdier man ser hos eldre barn og voksne.

Ved redusert nyrefunksjon og hos eldre mennesker stiger MMA. Vurdering av kobalaminstatus hos disse pasientene er vanskelig og man anbefaler derfor analyse av S-MMA kombinert med p-homocystein, p-kobalamin og p-kreatinin.

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon