Økt leddbevegelighet er vanlig, 1 av 5 har lokalisert eller generell hypermobilitet. Symptomatiske og hemmende hypermobilitet er mindre vanlig, ca 1 av 500 av den generelle befolkningen. Lokalisert eller mer generalisert hypermobilitet er mer vanlig blant barn, kvinner (gjelder for alle aldre) og blant asiatere og vest-afrikanere. Det blir gjerne bedre med årene. Ofte kan det være familiært.
Typiske kliniske funn ved hypermobilitetssyndrom:
Det er viktig å merke seg at ikke alle pasienter med hypermobilitetssyndrom vil oppleve alle disse funnene, og det kan variere betydelig i alvorlighetsgrad fra person til person.
Det er viktig med diagnostiske kriterier.
Ved hEDS (hypermobil Ehlers-Danlos syndrom) er hypermobiliteten generalisert, mens det ved HSD (hypermobility spectrum disorder) kan være generalisert, lokal/regional, perifer (små ledd).
Genetisk testing utføres bare ved sikker patologi fra andre organsystemer og er ikke nyttig hos personer som kun er hypermobile.
En sjelden gang er økt leddbevegelighet et symptom på bindevevssykdom. Ehlers-Danlos syndrom er den av bindevevssykdomsgruppene som hyppigst er assosiert med overbevegelige ledd, og den vanligste typen er hypermobil EDS (hEDS). Denne tilstanden kan behandles på lik linje med øvrige smertefulle tilstander i muskel- og skjelettsystemet.
Samle pasientens medisinske historie, inkludert tidligere skader, smerte, kroniske tilstander, og familiens historie med hypermobilitet eller tilknyttede tilstander som Ehlers-Danlos syndrom.
Ytterligere fysiske undersøkelser:
Beighton score (Grahame et al 1998) er en mye brukt måte å vurdere generell leddbevegelighet på, og benyttes både i diagnosekriterier for EDS hypermobil type (Beighton et al 1997) og hypermobilitetssyndrom (Grahame et al 1998).
Disse to tilstandene kan med dagens diagnosekriterier ikke skilles fra hverandre (Tinkle et al 2009, Remvig et al 2011).
For å oppnå poeng på Beighton score må målet nåes med letthet uten overdrevet trykk.
Beighton brukes ikke under 3 år fordi disse barna ennå ikke har oppnådd fullstendig ossifisering av epifysene, og som et resultat har alle disse barna overdrevne bevegelsesutslag i leddene.
Beighton score inkluderer følgende undersøkelser:
a) Passiv dorsal fleksjon av lillefingeren til mer enn 90 grader (1 poeng for hver hånd).
b) Passiv tommelapposisjon mot underarmen (1 poeng for hver hånd).
c) Hyperextension av albueleddet mer enn 10 grader (1 poeng for hver arm).
d) Hyperextension av kneleddet mer enn 10 grader (1 poeng for hvert ben).
e) Evne til å plassere håndflatene på gulvet mens man bøyer seg fremover med strake knær (1 poeng).
En score på 4 eller høyere ut av 9 mulige poeng indikerer generell hypermobilitet.
Generalisert hypermobilitet i henhold til alder:
Beighton ≥4 for de over 50 år
Beighton ≥ 5 for de under 50 år
Beighton ≥ 6 før pubertet
Smerter og funksjonstap hos personer med økt leddbevegelighet skal behandles på samme måte som smerter og funksjonstap i muskel- og skjelettsystemet generelt. Individuelt tilpasset aktivitet og trening er aktuelle tiltak, eventuelt i kombinasjon med medikamentelle og mestringsrettede tiltak. Noen pasienter kan ha behov for tilpasning av ortopediske hjelpemidler for å støtte opp under aktivitet og trening.
Kilder:
Castori M, Tinkle B, Levy H, Grahame R, Malfait F, Hakim A. 2017. A framework for the classification of joint hypermobility and related conditions. Am J Med Genet Part C Semin Med Genet 175C:148–157