Spontan bakteriell peritonitt (SBP) inkl. profylakse ved akutt blødning og leverdekompensering

Sist oppdatert: 09.06.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.2
Forfattere: Kristian Tonby, Bjørn Waagsbø, Karianne Gammelsrud og Silje Michalsen.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Alvorlig komplikasjon hos pasienter med cirrhose og ascites. Definert som bakteriell bakteriell årsak dersom leukocytter >0,4*109/L (>400/µl) eller nøytrofile granulocytter >0,25*109/L (>250/µl) i ascitesvæske.
  • Ofte cirrhose, men forekommer også ved ascites uten leversykdom.
  • Translokasjon av tarmbakterier med hematogen eller lymfogen spredning, evt hematogen spredning fra distale foci.
  • Bakteriologi: Hyppigst (>50 %) E. coli og Klebsiella spp, dernest streptokokker. Stafylokokker og enterokokker uvanlig årsak til SBP (<1%), anaerober er sjeldent påvist. Polymikrobiell årsak hos ca. 8 %. Mycobacterium tuberculosis sjelden årsak.

Klinikk 

  • Fra fulminant sykdom med sjokk til helt asymptomatiske tilfeller.
  • Vanlige symptomer: Feber, magesmerter, endret mental status og som regel palpasjonsømhet i abdomen. Encefalopati og redusert allmenntilstand kan være eneste symptomer.
  • Pasienter med ascites blir ikke nødvendigvis peritonittiske ved «kirurgisk buk».

Diagnostikk 

Røntgen

Lav terskel for CT abdomen mtp. sekundær peritonitt/underliggende abdominal infeksjon.

 

Mikrobiologi

  1. se punkt B under Generelt - abdominale infeksjoner  
  2. Blodkulturer, også for sopp, særlig hos immunsupprimerte
  3. Paracentese, helst ultralydveiledet. Ascitesvæske til:
    • Biokjemi: Celletelling, protein, albumin, glukose, LD
    • Mikrobiologi: Sterilt glass til dyrkning, mikroskopi og evt bakteriell PCR. I tillegg anbefales dyrkning av acitesvæske (8-10 ml) på blodkulturflaske.

Behandling 

Alle anbefalinger er i tråd med Spontan bakteriell peritonitt (Antibiotikabruk i sykehus HDIR)

 

Antibiotika ved SBP

  • Det advares mot bruk av aminoglykosider ved SBP grunnet risiko hepatorenalt syndrom, redusert nyrefunksjon eller raskt utvikling av nyresvikt.
  • Empirisk behandling av SBP
    1. Cefotaksim 1 g x 3 iv i fem dager, evt tillegg av metronidazol 1,5 g x 1 iv (ladningdose) etterfulgt av 1 g x1 iv dersom grampreparatet indikerer polymikrobiell flora
    2. Ved penicillin straksallergi: ciprofloksacin 500 mg x 2 po/400 mg x 2 iv i fem dager.
  • Vurder repunksjon etter 48 timer for å vurdere effekt og varighet av behandling.
  • SBP innebærer høy risiko for utvikling av hepatorenalt syndrom. For å forebygge dette gis iv albumin (se lokale prosedyrer).

 

Profylaktisk antibiotika ved dekompensert leversykdom, og/eller ved akutt GI blødning

Profylakse med antibiotika vurderes for å forebygge SBP ved høy risiko for SPB:

    1. Tidligere episode med SBP og/eller
    2. Leversykdom/cirrhose med lavt proteininnhold i ascites (<15 g/L)

 

Profylakse ved akutt GI blødning

    1. Cefotaksim 1 g x 3 iv
    2. Ved penicillin straksallergi: ciprofloksacin 500 x 2 po/400 mg x 2 iv
    3. iv behandling så lenge aktiv blødning, deretter po
    4. Behandlingsvarighet: 7 døgn (inkludert iv + po)

 

Profylakse ved dekompensert leversykdom

    1. Primærpofylakse vurderes i samråd med gastromedisin/ hepatolog.
    2. Dersom profylakse: ciprofloksacin 500 mg x 1 po, alternativt trimetoprim-sulfametoksazol 160/800 mg x 1 po.
    3. Varighet av profylakse:
      • Primærprofylakse (protein ≤ 15 g/L i ascites uten tidligere episode med SPB): Profylakse gis til leverfunksjon er stabilisert og ascites og proteininnhold er normalisert.
      • Sekundærprofylakse gis til tidligere episode med SBP. Denne pasientgruppen gis langvarig profylakse. 
      • OBS! langvarig antibiotikaprofylakse er forbundet med resistensutvikling, indikasjon vurderes utfra tilbud om transplantasjon, underliggende sykdom og prognose.

Referanser 

Se referanser i  avsnitt Generelt - abdominale infeksjoner