Tetanusprofylakse

Sist oppdatert: 17.11.2016
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.0
Forfatter: Kathrin Pulverer
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Se også nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Tetanus 

Tetanus er en intoksikasjon forårsaket av et eksotoksin (tetanospasmin) dannet av mikroben Clostridium tetani.

 

Gunstige vekstforhold sees i hypoksiske sår som er kontaminert med jord og/eller faeces. Manifest sykdom har dårlig prognose. Forebyggende tiltak har derfor høy prioritet.

 

Klinikk

Sykdommen begynner typisk med muskelrigiditet i kjevene, så i nakke og rygg, og etter hvert smertefulle spasmer. Dødsårsak er oftest lammelse av respirasjonsmuskulaturen. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy.

 

Det rapporteres årlig mellom ett og fire tilfeller av tetanus her i landet. Oftest rammes uvaksinerte personer. Gjennomgått sykdom gir ingen immunitet og en oppnår beskyttelse mot sykdommen kun gjennom vaksinasjon.

Tetanus-vaksine 

Vaksinen består av renset tetanustoksoid (tetanustoksin som er gjort ugiftig ved formalinbehandling) adsorbert til et aluminiumsalt.

 

Det finnes ren tetanusvaksine. Vanligvis anbefales kombinert difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib-vaksine (DTP-polio-Hib) ved grunnvaksinasjon og difteri/tetanusvaksine (dT) ved boostervaksinasjon.

 

I løpet av skoleåret 2005-06 skal det innføres boosterdose med kombinert difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV).

 

Etter basisvaksinasjon med 3 doser gitt med riktige intervall er tilnærmet 100% av de vaksinerte beskyttet mot tetanus i 10 års tid. To vaksinedoser med minst 4 ukers intervall gir beskyttelse i minst ett år.

 

Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.

 

Ved sårskader vurderes indikasjonen for vaksine og evt. immunglobulin, se lenke nederst på siden. 

Tetanus immunglobulin 

Spesifikt humant tetanus immunglobulin (HTIg)er laget av plasma fra immuniserte givere med høyt nivå av spesifikke antistoffer mot tetanus. Det brukes som behandling ved tetanus sykdom og forebyggende ved forurenset sår der det går mer enn 6 timer før sårrevisjon, eller der såret ikke lar seg revidere fullstendig hos person som er eller antas å være mangelfullt vaksinert. Behandlende lege har ansvar for indikasjonsstillingen.

 

Preparatet inneholder små mengder IgA og kan gi reaksjoner hos personer med IgA mangel.

 

Tetagam "Aventis Behring" har ikke markedsføringstillatelse og skaffes etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak.

Bruk av vaksine og immunglobulin ved sårskader 

Når boosterdose tetanusvaksine er indisert pga. sårskade, anbefales det som rutine å gi difteri-tetanus-vaksine (DT) slik at personen samtidig blir immunisert mot difteri. Personer som er ubeskyttet mot tetanus er nesten alltid også ubeskyttet mot difteri.

 

  • Eneste tilgjengelige DT-vaksine er DiTeBooster (SSI), som bare anbefales til boosterdoser.
  • Til boosterdoser kan også dTp (Boostrix) eller dTp-IPV (Boostrix Polio) velges.
  • Til grunnvaksinasjon er det tilgjengelig ren tetanusvaksine (Tetavax) og ren difterivaksine (difterivaksine til primærvaksinasjon "SSI", spesielt godkjenningsfritak).

 

Vaksine mot difteri, tetanus og kikhoste (DTP-vaksine) innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952, og var tatt i bruk i hele landet i løpet av få år. I tillegg er mange menn vaksinert under militærtjeneste, også før 1952 (dokumentasjon i vernepliktsbok). Undersøkelser viser at immuniteten i befolkningen er god opp til omkring 40-årsalder.

 

Personer som ikke kan dokumentere tidligere vaksinasjon eller som ikke overveiende sannsynlig er vaksinert i norsk program, bør imidlertid tilbys basisvaksinasjon med ren tetanusvaksine. (Evt. samtidig difterivaksine kan tilbys som en ekstra service).

 

Barn som er i gang med spedbarnsvaksinasjonsprogrammet, bør ved sårskade fortrinnsvis få DTP-vaksine slik at dosen kan inngå i barnets vaksinasjonsprogram. De to første dosene gir beskyttelse i ca. ett år.

 

Til større barn og voksne som er basisvaksinert brukes DT-vaksine hvis ikke difterikomponenten er kontraindisert.

 

Vaksinasjonen bør ellers følge tabellen nedenfor.

 

Det er avgjørende om såret oppfattes som rent eller forurenset.

 

  • Rent sår er sår som ikke er synlig forurenset eller er renset og revidert innen seks timer etter at skaden inntraff. Forurenset og dødt vev er fjernet.
  • Urent sår er et synlig forurenset sår eller et sår med dødt vev, som ikke er revidert i løpet av de første seks timene etter at skaden inntraff.
  • I tvilstilfelle, for eksempel ved dyp stikkskade eller skade i sterkt forurenset miljø, bør såret vurderes som urent.

 

Vaksinasjonsstatus Tid siden siste vaksinedose Immunisering
Rent sår    
Basisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall) < 10 år Ingen
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) > 10 år  Vaksine, én boosterdose
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) < 12 mnd Ingen
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) > 12 mnd Vaksine, én dose (basisvaksinering)
Fått én vaksinedose - Vaksine, 2 doser med minst 6 md intervall (basisvaksinering)
Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjonsstatus - Full basisvaksinering
Urent sår     
Basisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall) < 5 år  Ingen
Basisvaksinert (3 eller 4 doser med korrekt intervall) > 5 år Vaksine, én boosterdose
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) < 12 mnd Ingen
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) < 5 år Vaksine, én dose (basisvaksinering)
Delvis basisvaksinert (2 doser med korrekt intervall) > 5 år HTIg + vaksine, én dose (basisvaksinering)
Fått én vaksinedose - HTIg + vaksine, 2 doser med minst 6 md intervall (basisvaksinering)
Ikke vaksinert eller ukjent vaksinasjonsstatus - HTIg + full basisvaksinering

HTIg = humant tetanus immunglobulin