Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

IgG

Sist oppdatert: 23.02.2021
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: Immunglobulin G
Analysesøk i IHR: P-IgG
 
Prøvemateriale
Serum
 
Prøvetaking
 
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum. 
Minimum: 0,5 mL serum.
 
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
 
Oppbevaring og holdbarhet 
Romtemperatur: 4 mnd
Kjøleskap: 8 mnd
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
 
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
 
Analysemetode
Immunologisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Mistanke om immunsvikt. Utredning av hepatopati. Kontroll av pasienter med myelomatose og makroglobulinemia Waldenstrøm.
 
Referanseområde
Barn:
0 - < 1 måned: 1,6-8,7 g/L
1 - < 6 måneder: 1,4-5,3 g/L
6 - < 12 måneder: 1,3-8,2 g/L
1-  < 4 år: 4,1-12,0 g/L
4 - < 7 år: 5,6-13,3 g/L
7 - < 12 år: 4,9-16,2 g/L
12 - < 18 år: 5,2-18,2 g/L
 
Kvinner:
18-50 år: 6,9 – 15,7 g/L
 > 50 år: 6,1 – 14,9 g/L   
 
Menn
≥ 18 år: 6,1 – 14,9 g/L
 
Resultat og tolkning
Økt IgG, sammen med eller uten økning av IgA og IgM, forekommer ved en rekke tilstander som stimulerer immunapparatet (infeksjoner, maligniteter, levercirrhose, autoimmune sykdommer, sarkoidose o.s.v.).
 
Selektiv økning av IgG ses ved M-komponenter av type IgG.
 
Lave verdier ses ved generelle primære eller sekundære hypogammaglobulinemier. Sekundær generell hypogammaglobulinemi kan skyldes nedsatt produksjon (lymfoproliferative sykdommer, behandling med steroider, cytostatika o.s.v.) eller økt tap (nefrotisk syndrom, brannskader, proteintapende enteropati).
 
NB: Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke mangel på en av subklassene.
 
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
 
Bakgrunn
Immunglobulinene er sirkulerende antistoffer som produseres av plasmaceller.  De er bygget opp som Y-formede proteinmolekyler satt sammen av to tunge (molekylvekt 50-70 kDa) og to lette kjeder (molekylvekt 23 kDa). De tunge kjedene er av 5 ulike typer:  α (alfa), γ (gamma), μ (my), δ (delta) og ε (epsilon), som inngår i henholdsvis IgA, IgG, IgM, IgD og IgE. De lette kjedene er av 2 typer, κ (kappa) og λ (lambda). I et immunglobulinmolekyl er de to tunge kjedene alltid av samme type, og det samme gjelder de to lette kjedene.
 
IgG blir særlig dannet som respons på løselige antigener. IgG sirkulerer i plasma som monomerer og kan passere placenta. Halveringstiden er ca. 23 døgn.
 
Produksjonen av IgG kommer ikke skikkelig i gang før i 6 mnd alderen.  Det IgG som finnes hos barnet ved fødselen og de første levemånedene har det fått overført fra moren.