IgG

12 - < 18 år: 5,2-18,2 g/L

 
Kvinner:

Økt IgG, sammen med eller uten økning av IgA og IgM, forekommer ved en rekke tilstander som stimulerer immunapparatet (infeksjoner, maligniteter, levercirrhose, autoimmune sykdommer, sarkoidose o.s.v.).

 

Selektiv økning av IgG ses ved M-komponenter av type IgG.

 

Lave verdier ses ved generelle primære eller sekundære hypogammaglobulinemier. Sekundær generell hypogammaglobulinemi kan skyldes nedsatt produksjon (lymfoproliferative sykdommer, behandling med steroider, cytostatika o.s.v.) eller økt tap (nefrotisk syndrom, brannskader, proteintapende enteropati).

 

NB: Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke mangel på en av subklassene.

Immunglobulinene er sirkulerende antistoffer som produseres av plasmaceller.  De er bygget opp som Y-formede proteinmolekyler satt sammen av to tunge (molekylvekt 50-70 kDa) og to lette kjeder (molekylvekt 23 kDa). De tunge kjedene er av 5 ulike typer:  α (alfa), γ (gamma), μ (my), δ (delta) og ε (epsilon), som inngår i henholdsvis IgA, IgG, IgM, IgD og IgE. De lette kjedene er av 2 typer, κ (kappa) og λ (lambda). I et immunglobulinmolekyl er de to tunge kjedene alltid av samme type, og det samme gjelder de to lette kjedene.

 

IgG blir særlig dannet som respons på løselige antigener. IgG sirkulerer i plasma som monomerer og kan passere placenta. Halveringstiden er ca. 23 døgn.

 

Produksjonen av IgG kommer ikke skikkelig i gang før i 6 mnd alderen.  Det IgG som finnes hos barnet ved fødselen og de første levemånedene har det fått overført fra moren.