Influensa

Nærdråpesmitte (innenfor 1-2 meter) og kontaktsmitte, dvs. dråpesmitteisolering. Inkubasjonstid 1-3 dager. Spør om vaksinering (ca. 60% beskyttelse) og eksposisjon.

De aller fleste med influensa har følgende fire:

• Akutt, nedsatt almenntilstand
• Feber
• Luftveissymptomer (sår hals, KOLS-forverring, tørrhoste) som kommer etter debut av feber/nedsatt AT, hoste ofte dag 2-3
• CRP < 100 (ukomplisert influensa)

Tilleggssymptomer er muskel/leddsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand. Generelt lite funn ved klinisk undersøkelse. Fravær av glandulopati, nakkestivhet. Oftest ikke funn ved lungeauskultasjon. Mange har lettgradig leukopeni og trombocytopeni.

Størst risiko for alvorlig sykdom ved: > 65 år, graviditet, kronisk sykdom (diabetes, hjerte/kar, nevrologi, nyre, immunsuppresjon, malignitet, overvekt (BMI >30))

Bakteriell pneumoni (superinfeksjon) – nokså vanlig innleggelsesgrunn

Typisk topuklet forløp med initial bedring før forverring. Gjennomsnittlig innsykning dag 5 etter influensadebut. CRP >50-100, leukocytose, funn ved auskultasjon av lungene. Pneumokokker hyppig. Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes noe vanligere enn ved annen pneumoni.

Influensapneumoni– relativt sjelden, kan være alvorlig

Typisk fravær av topuklet forløp. Bilateralt lungeinfiltrat på røntgen. Ofte lav CRP.

• I influensasesongen:
  • alle med feber og uavklart sykdom
  • alle med slapphet + luftveissymptomer/hodepine/muskelsmerter
• Lavere terskel for testing enn for isolering av pasienter
• Eldre med akutte respirasjonsproblemer
• PCR fra nasofarynks og/eller hals. Steril børste/BAL også velegnet
• Test om pasient er immunsupprimert, dersom det har behandlingskonsekvens

Fra akuttmottaket uten svar på influensa-test:

• Generelt lavere terskel for å isolere under epidemi. Individuell vurdering:
• Som regel ved feber og luftveissymptomer (se under symptomer) under epidemi
• CRP < 100 og leukopeni/trombocytopeni styrker indikasjonen
• Ikke nødvendig med isolasjon hvis sykehistorie > 5-7 dager og klinikk på sekundær pneumoni, med mindre pasienten er immunsupprimert

Påvist influensa:

• Tommelfingerregel: 5 dager etter symptomdebut (ikke fra positiv test) og ett døgn etter afebril og opphør av luftveissymptomer.

   

  Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger.

• Høyere terskel for oppheving av isolasjon
  • Influensapneumoni, mye hoste, komorbiditet, > 65 år, immunsuppresjon, gravide
  • Aerosolproduserende prosedyrer (respirator, NIV, sekretsuging, bronkoskopi)

Påvist influensa når pasienten ikke er isolert:

• Er det fortsatt indikasjon for isolering? Se avsnittet "Påvist influensa".

• Øvrige pasienter på rommet: vurder nærhet til influensapasient,
  • Ingen prøvetaking eller isolering før utvikling av symptomer
  • Immunsupprimerte og andre med øket risiko for alvorlig influensa skal ha oseltamivir 75 mg x 1 i 10 dager
  • Ev. «Vent og se» resept på oseltamivir dersom utskrivelse og lavere risiko

Kohortisolering (isolering av flere influensapasienter på samme rom):

• Ved mangel på enerom, avgjøres av postlege/vakthavende lege
• Unngå kohortisolering av spesielt smitteutsatte eller sårbare pasienter som immunsupprimerte, alvorlig hjerte-/lungesykdom
• Unngå at pasienter med ulike influensa-subtyper (eks A(H1N1), B) kohortisoleres

Hvem skal ha oseltamivir?

Behandling

• Dosering 75 mg x 2 i 5 dager (obs redusert dose ved nyresvikt)
• Start på mistanke før evt. prøvesvar foreligger på alle med mistenkt influensa som innlegges. Seponer heller senere ved negativt svar.
• Sterkest indikasjon første 48 timer etter symptomdebut. Vurder oppstart på senere tidspunkt hvis alvorlig syk, gravid, kronisk sykdom eller immunsvikt
• Behandlingen kan ev. forlenges utover 5 dager hos intensivpasienter med manglende bedring og pasienter med immunsvikt.

Profylakse

• Doseres 75 mg x 1 i 10 dager.
• Indikasjon: Immunsupprimerte/annen risiko for alvorlig influensa, hvis påvist influensa på samme rom.

Antibiotika

• Kun ved mistenkt bakteriell pneumoni. Antibiotikavalg i henhold til alvorlighetsgrad, som ved vanlig pneumoni.
• Vurder steroider hos f.eks. KOLS pasienter, men steroider kan forverre tilstand, en bør da gi oseltamivir. Sterkest indikasjon for steroider ved pneumonitt, ARDS utvikling.