Osteomyelitt

26.03.2020Versjon 1.0Forfatter: Håvard Dale

Innledning 

En diagnose som krever kirurgisk vurdering og oftest kirurgisk intervensjon.

Klinikk 

Vanligst med moderat, lokalisert smerte, evt med lokale fenomener som hevelse, rødme og evt fistel. Feber, ofte lavgradig. Kan gi akutte forverringer med mer septisk preg. Vanlig under kroniske trykksår.

Diagnostikk 

Svært viktig med adekvate prøver etter 14 dager uten antibiotika, enten røntgenveiledet (biopsi gjennom intakt hud) eller som en del av det kirurgiske debridementet.

Vurder blodforsyning til området.

Leukocytter, CRP.

Konvensjonell røntgen av hele knokkelen, evt. supplert med CT og/eller MR med kontrast.

Ta stilling til saneringsmulighet eller behov for amputasjon.

Behandling  

Radikalt debridement med fjerning av dødt og infisert vev og materiale (sekvestre, puss, fistler, implantat, invulocrum etc). Sikre dødromskontroll i bevart knokkel med antibiotikaholdig spongiøst beinvev eller beinsubstitutt. Behandle målrettet etter bakterieogram med antibiotika med god biotilgjengelighet. Ved brudd, tilstreb stabilisert knokkel.

 

Antibiotika gis vanligvis 1-2 uker IV etterfulgt av 5-11 uker peroralt. Empirisk behandling etter prøvetaking og debridement: Kloksacillin IV. Deretter målrettet.

Etterbehandling/Kontroll 

Følges på ortopedisk poliklinikk ved.

                - Suturfjerning etter 3 uker

                - Antibiotikaslutt etter 6-12 uker.

                - 2-4 uker etter antibiotikaslutt for å verifisere at infeksjonen er sanert.

Følgende kontrolleres:

  • At man får infeksjonskontroll (Klinikk og CRP).
  • At brudd tilheler og implantater ikke løsner (Rtg).
  • At antibiotika er tolerable (Blod (Hb og diff), nyre (Kreatinin) og lever (ALAT)) + Klinisk (Kvalme, nevropati etc).

 

Kontroll av blodprøver hver annen uke hos egen lege (Blod (Hb og diff), nyre (Kreatinin) og lever (ALAT).