Utredning av hyponatremi. Mistanke om diabetes insipidus. Mistanke om hyperosmolar hyperglykemi. Intoksikasjonsutredning ved mulig inntak av lavmolekylære stoffer (etanol, metanol, etylenglykol, m.fl.). Mistanke om pseudohyponatremi ved uttalt hyperlipidemi eller hyperproteinemi.
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
Serum eller plasma 0,5 mL. Kan sendes i romtemperatur. Oppbevares i romtemperatur eller kjøleskap. Hvis analysen skal utføres i plasma må det brukes heparinplasma. Tilsetning av EDTA eller oxalat til blod øker osmolaliteten.
Holdbarhet:
6 døgn for serum, 3 døgn for plasma.
280-300 mmol/kg
Avdeling for medisinsk biokjemi Ullevål, Aker og Rikshospitalet.
Utføres daglig hele døgnet på Ullevål og Rikshospitalet. Utføres mandag, onsdag og fredag på Aker. Ø-hjelpsanalyse hele døgnet.
Osmolalitet er uttrykk for antall oppløste partikler/kg løsningsmiddel. I plasma er natrium (Na+) det dominerende kationet, og klorid (Cl-) og bikarbonat (HCO3- ) de dominerende anionene. Konsentrasjonen av natriumsaltene er den viktigste faktor for osmolaliteten. Glukose og karbamid bidrar også til osmolaliteten, men sistnevnte utøver lite osmotisk trykk da stoffet vandrer fritt over cellemembranene. Serumproteinene bidrar kun i liten grad (< 0,5 %) til osmolaliteten, da mengden angitt i mmol er meget lav.
Osmolaliteten i ekstracellulærvæsken reguleres ved å justere konsentrasjonen av natrium. Ved hypernatremi eller hyperglykemi, som medfører osmolalitetsøkning, vil osmoreseptorer i hypotalamus stimulere tørste og sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH). Også fall i blodvolum stimulerer tørste og ADH-sekresjon.
Lav osmolalitet
Hyponatremi av ulike årsaker.
Høy osmolalitet
Hypernatremi. Hyperglykemi. Intoksikasjon med lavmolekylære forbindelser. Diabetes insipidus (ofte lavere osmolalitet i urin enn i plasma). Tilførsel av mannitol e.l. Behandling med glykolbaserte i.v. medikamenter.
Osmolalitet analyseres alle steder ved frysepunktdepresjon, men med noe ulik apparatur.