Aldosteron

Aldosteron dannes i zona glomerulosa i binyrebarken. Det er et mineralokortikoidhormon som under fysiologiske forhold sørger for finregulering av elektrolyttbalansen. Dets mest kjente effekt er å stimulere den tubulære reabsorbsjonen av natrium i nyrene i bytte med en økt utskillelse av kalium og protoner. På den måten påvirkes det ekstracellulære væskevolum. Aldosteronsekresjonen styres via renin-angiotensinsystemet, men påvirkes også av kaliumkonsentrasjonen, adrenokortikotropt hormon (ACTH), atrialt natriuretisk peptid (ANP) og serotonin.

Utredning med tanke på sekundær hypertensjon (bestilles sammen med P-Renin for bestemmelse av Aldosteron/renin-ratio (ARR). Utredning av binyrebarksvikt og enzymdefekter i binyrebarken.

EDTA-plasma, se prøvetakingsrutiner for P-Renin.

Serum kan også benyttes til analyse av aldosteron (uegnet til reninanalyse).

Aldosteronkonsentrasjonen er som regel meget høy hos nyfødte og synker gradvis i løpet av barneårene til voksent nivå. Kvinner som er i lutealfasen eller er gravide har ofte forhøyde verdier. Aldosteronsekresjonen påvirkes sterkt av saltinntak og medikamenter. Aldosteron viser døgnvariasjoner og forandringer knyttet til kroppsstillingen (liggende, oppegående).

Analysemetode

Kjemiluminescensimmunassay (CLIA) på Liaison XL (DiaSorin).

Aldosteronresultatene bør vurderes sammen med renin, se P-Renin og Aldosteron/renin-ratio (ARR).

Høye verdier

Primær hyperaldosteronisme (Conns syndrom, samtidig lav P-Renin) og sekundær hyperaldosteronisme (med samtidig høy P-Renin).

Ved tolkningsproblemer suppleres med stimulerings-/suppresjonstester. Ved primær hyperaldosteronisme hemmes ikke aldosteronproduksjonen ved tilførsel av salt, hvilket er tilfellet ved sekundær hyperaldosteronisme. Enkelte medikamenter stimulerer aldosteronproduksjonen, bl.a. diuretika, østrogener.

Lave verdier

Primær binyrebarksvikt (Mb. Addison) og ved medfødt enzymdefekt i binyrene. Noen medikamenter kan gi lave aldosteronverdier, bl.a. ACE-hemmere, betablokkere, mineralokortikoider, NSAIDs, se Nasjonal Veileder i Endokrinologi).

Se Analytisk og biologisk variasjon.