Abscesser og fordeling av sårpasienter

21.09.2021Versjon 1.2Forfatter: Jonas Rydinge og Geir Stray Andreassen

Generelt 

Pasient med subcutan abscess(er) skal innlegges på sykehus hvis det foreligger tegn på systemisk eller aggressiv infeksjonssykdom med påvirket allmentilstand, feber, tresiffrig crp, eller uforholdsmessig smerte. Pasient kan trenge innleggelse på sykehus hvis det ikke er mulig med kirurgisk behandling uten generell anestesi.

Klinikk 

Hevelse, varmeøkning, smerte, erytem. Ofte ”bomskudd” hos narkomane.

Diagnostikk 

  • Abscess med fluktuasjon.
  • CRP, leukocytter, temperatur og blodkultur ved nedsatt allmenntilstand.
  • CT el UL ,kontrastforsterket hvis mulig, gjøres ved mistanke om dyptliggende abscess, nære relasjon til store kar, utbredte abscesser eller nekrotiserende process. Hvis feber og påvirket AT vurder mulighet for endokarditt.

Behandling 

Mindre abscesser < 5cm abscesshule som ikke er lokalisert i lyske eller fossa cubiti skal i utgangspunkt incideres i lokalanestesi, skylles med saltvann og dekkes med tørr bandasje. Hvis det ikke er tegn til systemisk infeksjon er det normalt ikke indikasjon for antibiotikabehandling.

 

Større abscesser eller abscesser lokalisert i relasjon til store kar skall incideres brett i generell anestesi. Konfererer karkirurg ved behov. Fjern pus og nekrose. Skyll rikelig. Ta pusprøve eller biopsi for mikrobiologisk diagnostikk før antibiotika. Legg bølgedren. Sorbact i sårhule.

 

Etterstreve å ikke legge VAC på drenerte abscesser da dette leder til serielle revisjoner med behov for generell anestesi.

 

VAC behandler ikke infeksjon men kan vare aktuellt da man ønsker granulasjon for senere sekundær sutur. Hvis man velger VAC prøv å legge forhold tillrette for skift av denne på sengepost.

Etterbehandling 

Mindre abscesser med < 5cm abscesshule uten tegn til systemisk infeksjon trenger normalt ikke antibiotikabehandling. Kan behandles etter kirurgisk drenasje med daglig spyling med lunket vann fra spring eller dusj. Pasienten trenger normalt ikke innleggelse på sykehus. Ved behov kan det settes opp kontroll på legevakt eller feltpleie.

 

Større abscesser bør ligge åpen med bølgedren, Sorbact eller lignende i sårhulen og med daglig sårskift med skylling på sengepost. Ved nedsatt allmenntilstand vurder behov for antibiotika. Start da med Ekvacillin 2 g x 4 iv. som justeres etter svar fra mikrobiologisk undersøkelse. Intravenøs antibiotikabehandling kan avsluttes da crp er synkende og almentilstand er i bedring. Man kan da gå over til peroral antibiotika i ca 1 ukes tid og pasienten kan skrives ut og ved behov følges med kontroll på legevakt eller feltpleie.

Komplikasjoner 

Abscesser i lysken og fossa cubiti ligger ofte i tett relasjon til karene. Karene har ofte nedsatt elastisitet og skades lett. Blødningene kan være meget vanskelige å stoppe. Det er derfor viktig å ha kartlagt abscessens relasjon til vitale strukturer nøye ved ultralyd eller CT med kontrast. Karkirurg bør konsulteres og ev. være med på inngrepet eller i beredskap. Vær også ekstra påpasselig ved AV-fistler. Mulighet for endkardit. DVT er en diffdiagnose.

Fordeling av pasienter med abscesser og sår 

Abscesser under lyskebåndet, distalt for sulcus gluteus og overekstremiteten til medioklavikulærlinjen (unntatt aksillen) er ortopedens ansvar. Abcesser på truncus, axille til lyske (inkludert nates) er gastrokir. sitt ansvar, se eget vedlegg. Pasienter som indremedisinsk tillhører annet sykehus og som har behov for intravenøs antibiotika kan overføres til eget sykehus etter kirurgisk drenasje av abscess.

Det vises forøvrig til samarbeidsavtale med Infeksjonsmed. avd. om fordeling av pasienter med pussekresjon.

Referanser 

  1. Brook I et al; Microbiology and management og soft tissue and muscle infections; Int Jour of Surgey 2007
  2. Khalil PN et al; Diagnostic and treatment options for skin and soft tissue abscesses in injecting drug users with consideration of the natural history and concomitant risk factors; Eur J Med Res 2008
  3. Ebright JR et al; Skin and soft tissue infections in injection drug users; Infect Dis Clin North Am 2002