Abscesser og fordeling av sårpasienter

Pasient med subcutan abscess(er) skal innlegges på sykehus hvis det foreligger tegn på systemisk eller aggressiv infeksjonssykdom med påvirket allmentilstand, feber, tresiffrig crp, eller uforholdsmessig smerte. Pasient kan trenge innleggelse på sykehus hvis det ikke er mulig med kirurgisk behandling uten generell anestesi.

Hevelse, varmeøkning, smerte, erytem. Ofte ”bomskudd” hos narkomane.

• Abscess med fluktuasjon.
• CRP, leukocytter, temperatur og blodkultur ved nedsatt allmenntilstand.
• CT el UL ,kontrastforsterket hvis mulig, gjøres ved mistanke om dyptliggende abscess, nære relasjon til store kar, utbredte abscesser eller nekrotiserende process. Hvis feber og påvirket AT vurder mulighet for endokarditt.

Mindre abscesser < 5cm abscesshule som ikke er lokalisert i lyske eller fossa cubiti skal i utgangspunkt incideres i lokalanestesi, skylles med saltvann og dekkes med tørr bandasje. Hvis det ikke er tegn til systemisk infeksjon er det normalt ikke indikasjon for antibiotikabehandling.

Større abscesser eller abscesser lokalisert i relasjon til store kar skall incideres brett i generell anestesi. Konfererer karkirurg ved behov. Fjern pus og nekrose. Skyll rikelig. Ta pusprøve eller biopsi for mikrobiologisk diagnostikk før antibiotika. Legg bølgedren. Sorbact i sårhule.

Etterstreve å ikke legge vakumbandasje på drenerte abscesser da dette leder til serielle revisjoner med behov for generell anestesi. Vakumbandasje behandler ikke infeksjon men kan være aktuellt da man ønsker granulasjon for senere sekundær sutur. Prøv å legge forhold tillrette for skift på sengepost hvis man velger vakumbandasje.

Mindre abscesser med < 5cm abscesshule uten tegn til systemisk infeksjon trenger normalt ikke antibiotikabehandling. Kan behandles etter kirurgisk drenasje med daglig spyling med lunket vann fra spring eller dusj. Pasienten trenger normalt ikke innleggelse på sykehus. Ved behov kan det settes opp kontroll på legevakt eller feltpleie.

Større abscesser bør ligge åpen med bølgedren, Sorbact eller lignende i sårhulen og med daglig sårskift med skylling på sengepost. Ved nedsatt allmenntilstand vurder behov for antibiotika. Start da med Kloksacillin 2 g x 4 iv. som justeres etter svar fra mikrobiologisk undersøkelse. Intravenøs antibiotikabehandling kan avsluttes når CRP er synkende og almentilstand er i bedring. Man kan da gå over til peroral antibiotika i ca 1 ukes tid og pasienten kan skrives ut . Ved behov kan de følges på Legevakten eller Feltpleien.

Abscesser i lysken og fossa cubiti ligger ofte i tett relasjon til karene. Karene har ofte nedsatt elastisitet og skades lett. Blødningene kan være meget vanskelige å stoppe. Det er derfor viktig å ha kartlagt abscessens relasjon til vitale strukturer nøye ved ultralyd eller CT med kontrast. Karkirurg bør konsulteres og ev. være med på inngrepet eller i beredskap. Vær også ekstra påpasselig ved AV-fistler. Mulighet for endkardit. DVT er en diffdiagnose.

Abcesser på ekstremiteter: Ortopedisk avd:

Abcesser på truncus, axille, lyske, nates: Gastrokir. avd. i samarbeid med andre iht. abcessens lokalisasjon og utvikling.

Abcesser nær store kar: (CT-målt avstand < 1cm): Karavd.

Det vises forøvrig til samarbeidsavtale med Infeksjonsmed. avd. om fordeling av pasienter med pussekresjon. Pasienter som indremedisinsk tillhører annet sykehus og som har behov for intravenøs antibiotika ? kan overføres til eget sykehus etter kirurgisk drenasje av abscess.

Se vedlegg fra e-Håndboka: Behandler- og pleieansvar ved generelle kirurgiske tilstander-2.pdf