Frakturrelaterte infeksjoner (FRI) oppstår i tilknytning til brudd, oftest med osteosyntesemateriell involvert. Behandlingen har mye til felles med andre ortopediske implantat-relaterte infeksjoner.
Stafylokokker (S. aureus og koagulasenegative stafylokokker-KNS) er vanligste mikrober. Håndteringen vil oftest kreve både adekvat kirurgi og langvarig antibiotika. Ved stabile pasienter avventes antibiotika til adekvate prøver er tatt.
Ved systemisk påvirket pasient er kloksacillin og gentamicin iv empirisk behandling.
Frakturrelaterte infeksjoner (FRI) er infeksjoner som oppstår i tilknytning til brudd. Oftest er osteosyntesemateriell involvert, og håndteringen har da mye til felles med andre ortopediske implantat-relaterte infeksjoner. For annen osteomyelitt, se Osteomyelitt, akutt hematogen og annen (akutt ikke-hematogen og kronisk) .
Infeksjonene oppstår oftest i forbindelse med kirurgien i traumatisert, og ofte kontaminert vev eller etter åpne frakturer - men også ved hematogen spredning eller inokulasjon fra omliggende vev.
Stafylokokker (S. aureus og KNS) er vanligste mikrober, deretter streptokokker, enterobacteriales og pseudomonas.
Anaerobe bakterier som Cutibacterium acnes vil også kunne gi infeksjon, særlig ved inngrep i rygg og skulder. Gram-negative forekommer spesielt ved inngrep i hofte/bekkenregion. Infeksjon etter initial åpen faktur med omfattende vevsskade øker risikoen for infeksjon med gram-negative, anaerobe og miljømikrober, i likhet med nedsatt immunforsvar.
Diagnosen FRI baseres på følgende (Internasjonal konsensusdefinisjon (1) med modifikasjoner):
1. Sikre tegn på infeksjon (definitiv diagnose):
2. Andre tegn som gir mistanke om FRI:
Mikrobiologisk diagnostikk
Mikrobiologisk agens-påvisning i adekvat prøve tatt peroperativt ved kirurgisk debridement, etter minst 5 dager (helst 2 uker) uten antibiotika. Det anbefales 5 dype prøver til dyrkning, helst i tilslutning til implantatet eller av beinvev etter adekvat debridement. PCR (16s eller spesifikk PCR) er mest aktuelt hvis pasienten nylig har fått antibiotika.
Anbefalinger er i hnhold til nasjonale retningslinjer, se Fraktur- og implantatrelaterte infeksjoner (Antibiotikabruk i sykehus HDIR).
Adekvat kirurgisk debridement og stabilitet i bruddet er nødvendig for sanering. Antibiotikabehandling alene vil ikke være tilstrekkelig. Implantat bør fjernes om mulig, og dette styrer behandlingsstrategien:
Empirisk behandling
Spesifikk behandling etter mikrobe og kirurgisk strategi
Sese Fraktur- og implantatrelaterte infeksjoner (Antibiotikabruk i sykehus HDIR).