Rabies

Rabies (hundegalskap) er en encefalitt som forårsakes av Lyssavirus. Det er estimert 70 000 dødsfall/år, flertallet i Afrika og Asia der 99% smittes fra hund, men også fra katter, aper, flaggermus og andre dyr. Rabies hos flaggermus finnes over hele verden, også i Norge (sjeldent). Smitte til mennesker fra flaggermus i Europa er ekstremt sjelden.

Preeksposisjonsprofylakse (PrEP) og posteksposisjonsprofylakse (PEP) gir effektiv beskyttelse mot sykdom, men etter at symptomer har brutt ut er rabies uhelbredelig og dødelig.

Inkubasjonstiden er 20 – 90 dager hos 60%, men kan variere fra 4 dager til 19 år.

Bitt nær hodet har kortest inkubasjonstid.

Prodromalfase (1-2 dager)

Kløe og parestesier på bittstedet (40%), feber, hodepine, sår hals, mage/tarmsymptomer, irritabilitet, angst og insomni.

Nevrologisk fase

Dysfagi, halsvondt, hydrofobi, aerofobi, angst, lammelser, hyperaktivitet og aggressivitet, myocarditt, arytmier og autonom dysfunksjon. Deles inn i furiøs og paralytisk rabies, der paralytisk rabies har mer lammelser, evt. Guillain Barré-liknende sykdom initialt.

Koma og død vanligvis 14 (9-21) dager etter symptomdebut.

Generelt om diagnostikk

• Ingen tester kan påvise rabiessmitte før pasienten har fått symptomer.
• Rabiesdiagnostikk foretas ved Folkhälsomyndigheten (FHM) i Sverige.
• Før prøvetaking og forsendelse kontaktes Klinisk mikrobiolog i beredskap ved FHM (+46 10 2052400): Mikrobiologisk beredskap och 24/7-diagnostik FHM.

Viruspåvisning

• PCR kan gjøres fra spinalvæske, spytt og fra hudnerver rundt hårfollikler Rabiesvirus (PCR) — Folkhälsomyndigheten (folkhalsomyndigheten.se).
• Biopsien tas bak øret eller i nakken ved hårfestet (fordi det er rikelig med nerver der), ikke mindre enn 1 cm i diameter. Viktig å få med >10 hårfollikler. Biopsien pakkes inn i kompress fuktet med saltvann.

Antistoffpåvisning

• Serum (immunoflourescens og nøytralisasjonstest). Rabiesvirus (RFFIT) (Antikroppsbestämning). Sjelden påvisbare første uken.
• Antistoffer i serum kan også skyldes tidligere vaksinering eller behandling med rabies immunglobulin.

Andre diagnostiske tiltak

• Spinalvæske kan vise pleocytose hos ca 60%, lett økt protein hos 30 – 60% og normal glukose.
• MR kan vise oppladning i sentrale hjerneavsnitt (diencefalon, hippocampus og nucleus caudatus) og EEG kan vise encefalitt, men kan også være normale.

• Det finnes ingen kurativ behandling. God palliativ behandling med ro for pasient og pårørende, sedasjon og støttende symptomatisk behandling er viktigst.
• Hvis pårørende ønsker det, velger noen å tilby livsforlengende organstøttende intensivbehandling.
• Rabiesvaksine og immunglobulinhar ingen effekt ved allerede etablert klinisk sykdom. Antivirale medikamenter har ikke vist effekt.
• Eksperimentell behandling er ikke indisert, heller ikke behandling med Milwaukee protokollen (indusert koma, antivirale medikamenter, diverse eksperimentelle midler). En pasient som overlevde flaggermusrabies i USA i 2004 fikk behandling etter denne protokollen. Den har senere vært gjentatt i >31 rapporterte behandlinger uten effekt. Denne behandlingen anbefales ikke av WHO og CDC.
• Det er rapportert ca. 30 overlevende siste 50 år som fikk rabies etter ufullstendig PrEP eller PEP, etter organstøttende intensivbehandling. Flertallet med alvorlige hjerneskader.

• Faren for nosokomial smitte er minimal, og smitteoverføring fra pasient til helsepersonell er aldri beskrevet.
• Involvert personell bør likevel bruke kontaktsmitteregime med munnbind og visir.
• Profylaktisk vaksinasjon til helsepersonell med nær pasientkontakt kan vurderes. Rabies - FHI.

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via klinikermelding.fhi.no

Telefonisk umiddelbar varsling til kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).