Ledd- og bentuberkulose

Det er ca. 6 nye pasienter med lungetuberkulose pr. 100.000 innbyggere og år i Norge (totalt 300), mens det oppdages fra 8 til 14 nye tilfeller totalt i Norge med skjelettlokalisasjon pr år.

50% av forandringene er lokalisert til columna. Det er også vanlig med lokalisasjon rundt hofte/bekken.

Pasientene har smerter og nedsatt funksjon. Det er ofte ikke andre tegn på sykdom. Viktigst er det å tenke på diagnosen. Vanlig røntgen kan ofte gi mistanke om tuberkulose. Det er typisk at epifyseskiver og mellomvirvelskiver ikke respekteres. MR er blitt den viktigste radiologiske modaliteten. Det er ingen serologiske tester som er diagnostiske.

Bakteriell diagnostikk og histologi er nødvendig for å verifisere diagnosen. Det spesielle ved beintuberkulose er at det er svært få bakterier, som dessuten vokser langsomt. Dette gjør at vanlig aspirasjon bare gir positiv kultur i 20-50% av tilfellene. Tilgang på nyere mikrobiell diagnostikk ved påvisning av bakterielt RNA ved hjelp av PCR (polymerase chain reaction) kan gi diagnosen i løpet av få dager. Ta kontakt med infeksjonsmedisiner.

Infeksjonsmedisinsk avdeling har hovedansvaret for behandlingen. Konservativ behandling med tuberkulostatika gir helbredelse i over 90%. Det er ikke lenger vanlig å drenere tuberkuløse lesjoner primært. Det er dog tillatt med CT-veiledet drenasje av abscesser med kateter. Dette gjøres ofte i forbindelse med prøvetakning for bakteriologi og histologi. De operative ortopediske inngrepene vil oftest være sekundære inngrep for å minske smerter eller bedre funksjon, men ifølge moderne litteratur er det nå akseptert å drenere og stabilisere når dette er nødvendig ved affeksjoner av columna. Ved tuberkuløse spondylitter kan det bli truende medullakompresjon. Operativ behandling er her avlastning og ev. etterfulgt av korsettering. Korsett brukes også for å motvirke gibbus og minske smerter hos pasienter uten medullasymptomer.

Multiresistente tuberkelbakterier er et økende problem i verden og vil kunne bli det også i Norge.