Progesteron er et kvinnelig kjønnshormon som hos ikke-gravide hovedsakelig produseres i corpus luteum i ovariene, tillegg til små mengder fra binyrebarken. I svangerskapet dannes store mengder av dette hormonet i placenta. Hos menn produseres hormonet i binyrebarken og testiklene. I blodet bindes det meste av progesteron til albumin (ca. 80 %) og kortikosteroidbindende globulin (CBG, ca. 18 %). Den frie, biologisk aktive fraksjonen utgjør ca. 2 %.
Utredning av infertilitet og menstruasjonsforstyrrelser ved mistanke om anovulasjon eller lutealsvikt. Under graviditet vil målingen kunne gi opplysninger om ovarial- og ev. placentafunksjonen. Det gjøres av og til seriemålinger av progesteron i 1. trimester hos kvinner med gjentatte spontanaborter for å undersøke om de har sviktende corpus luteum-funksjon.
Pasientforberedelse
Ved utredning av lutealfunksjon tas prøven om mulig 6 - 8 dager før forventet menstruasjon.
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Kjøleskap: 10 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI Elverum
Analysekode
PROG
Utføres
Hverdager
Kvinner | |
Follikkelfase | < 3,4 nmol/L |
Lutealfase | > 11,6 nmol/L |
Postmenopause | < 3,0 nmol/L |
Menn | |
< 3,0 nmol/L |
Referanseverdier er basert på metode.
Kommentarer til referanseområdene
Barn har meget lave konsentrasjoner av progesteron i blodet unntatt i nyfødtperioden. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. I follikkelfasen er konsentrasjonen lav, mens den øker i lutealfasen og når et maksimum 6–9 dager etter eggløsningen (6–8 dager før neste menstruasjon). Konsentrasjonen øker gradvis i svangerskapet og synker raskt etter fødselen.
Høye verdier: Verdier over referanseområdet kan påvises i graviditet, ved ufullstendig placentaavgang, blæremola, chorionkarsinom, lipoid ovarialtumor, theca luteincyste og kongenital adrenal hyperplasi (CAH), oftest 21 hydroxylasemangel (95 %).
Lave verdier i forventet lutealfase sees ved anovulatoriske sykler og ved sviktende corpus luteumfunksjon.
Feilkilder
DHEA-S kan kryssreagere med progesteron i analysen. Høye konsentrasjoner av DHEA-S (f.eks. ved inntak av DHEA) kan gi falskt forhøyet progesteronkonsentrasjon.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon