Blodprøvetaking

Verifisèr alltid pasientens identitet før prøvetakingen

Den som utfører prøvetakingen er ansvarlig for å sikre pasientens identitet:

• Voksne, habile pasienter skal før blodprøven tas identifisere seg i forhold til oppgitte data som er påført rekvisisjon og prøverør, ved at pasienten selv sier navn og fødselsnummer (11 siffer) eller viser identitetskort.
• Voksne, inhabile pasienter (konfuse, senile, medisinpåvirkede) skal være i følge med pleiepersonale eller pårørende som kan identifisere pasienten med navn og fødselsnummer.
• Barn som ikke selv kan gi sikker identitetsopplysning, kan identifiseres av pårørende som oppgir barnets navn og fødselsnummer.
• Prøvetaker skal sammenligne pasientdata på rekvisisjonen, barkodeetikett/navneetikett mot pasientens egne opplysninger.
• Prøvetaker skal rett etter blodprøvetakingen merke prøverørene ved pasienten før denne forlates. Prøverørene skal merkes med etiketter med pasientens navn og fødselsnummer eller barkode-etiketter fra papirrekvisisjonen.
• Prøvetaker signerer og skriver tidspunkt for prøvetakingen på rekvisisjonen, eller elektronisk i labdatasystemet. 

Blodprøver til blodtyping, antistoffscreening, DAT

For blodprøver som skal benyttes til blodtyping (blodtyping, antistoffscreening, DAT) krever blodbanken at fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) er oppgitt, både på rekvisisjonen og prøverørene.

Unntak

For personer som nylig har kommet til landet og ikke er tildelt personnummer godtas navn og fødselsdato. Noter at det er et unntak på rekvisisjonen.

For gravide som ikke har 11-sifret fødselsnummer merkes prøven med fødselsdato og D-nummer. Dersom ikke D-nummeret er kjent, oppgis kun fødselsdato. Et hjelpenummer vil da bli opprettet av blodbanken.

Ved bruk av papirrekvisisjon

• Prøverørene skal merkes med etikett med pasientens navn og fødselsnummer eller barkode-etikett fra papirrekvisisjonen.
  NB: Prøverør til blodbanken skal alltid være merket med fullt navn og fødselsnummer (se avsnittet over).

• Plassèr etiketten på langs og nær korken. Strekkodenummeret skal leses fra korken og nedover.
• Prøvetaker signerer og skriver tidspunkt for prøvetakingen på rekvisisjonen.

Ved elektronisk rekvirering (DIPS - interactor)

• Plassèr etiketten på langs og nær korken. Strekkodenummeret skal leses fra korken og nedover.

Bruk av stasebånd

Unngå pumping med hånden før og under prøvetaking.

Dette fører til utsiving av plasma fra blodbanen og kan gi konsentrasjonsøkning av høymolekylære stoffer og cellulære partikler, samt endret pH og omfordeling av intra- og ekstracellulære bestanddeler. Generelt bør derfor stase og pumping med muskulaturen unngås. Hvis nødvendig må stasen vare kortest mulig og oppheves så snart nålen er ført inn i venen. Behovet for å stase kan reduseres ved å varme opp ekstremiteten.

Bruk av kanyle

Grønn kanyle bør være førstevalget ved venepunksjon. Sort kanyle/blå butterfly bør bare brukes med rør som trekker 5 ml eller mindre prøvevolum. Dette for å unngå hemolyse. Dersom butterfly benyttes må man benytte kasteglass for å få fylt slangen med blod dersom første rør som skal tappes er Natriumcitratrør til  koagulasjonsanalyser, eller SR. 

Desinfeksjon

Det anbefales desinfeksjon av stikkstedet ved prøvetaking med 70% isopropanol.
Ved prøvetaking til blodkultur skal det brukes klorhexidinsprit 5 mg/ml.

Utstyr til prøvetaking

For mer informasjon om de ulike glassene til blodprøver, se eget kapittel Prøvetakingstutstyr.

Under den enkelte analysebeskrivelse står oppført hvilket prøvemateriale som er påkrevet. Ditt samarbeidslaboratorium kan ha spesielle krav til prøvematerialet for enkelte analyser.

Det er viktig å sende nok prøvemateriale. Ved for lite prøvemateriale, lages en prioritert rekkefølge på analyser som ønskes.

NB! Behandle alltid prøvemateriale som smittefarlig.

Abefalt rekkefølge og behandling av rør

Se Rekkefølge prøvetakingsrør

Husk god håndhygiene mellom hver pasient.

Venepunksjon

• Plassèr armen stødig og sørg for at både pasient og prøvetaker har en forsvarlig og god kroppsstilling og arbeidssituasjon.
• Ved behov, stram stasen lett. Velg egnet vene, fortrinnsvis i albuekroken, evt. håndbaken.
• Fjern kanylebeskyttelsen og punktèr venen med kanylen i en vinkel på ca. 15^o og kanyleslipet vendt oppover. Kanylen føres direkte inn i venen med en jevn bevegelse.
• Røret føres inn i holderen. Trykk forsiktig røret inn i bunnen av holderen mens kanylen holdes i ro inni venen.
• Stasebåndet bør løsnes så snart røret begynner å fylles med blod.
• Sjekk av røret er fylt opp til angitt volum. Vend røret forsiktig 5-10 ganger.
• Ta bort siste røret fra holderen før kanylen fjernes fra stikkstedet. Hold en ren tupfer over innstikkstedet og trekk kanylen forsiktig ut. Vent med å trykke ned tupferen til kanylen er helt ute, for å unngå at det gjør vondt når kanylen trekkes ut. Trykk sikkerhetsholderen fast over kanylen med etthåndsgrep. Fest plaster på armen, og la pasienten trykke på tupferen.
• Kast kanylen i egnet beholder for stikkende gjenstander.

Kapillær prøvetaking - Fingerstikk

• Tilstreb å bruk langfinger eller ringfinger.
• Fingertuppen må være godt sirkulert (varm). Kapillær prøvetaking kan gi andre resultater enn veneprøver, særlig ved nedsatt perifèr sirkulasjon.
• Smør et tynt lag med dråpesamlende salve på stikkstedet.
• Hold hånden nedover.
• Stikk på fingerens ytterkant (ikke midt på fingertuppen). Unntak: barn med små fingertupper, stikk der det er mest kjøttfullt.
• Unngå klemming.
• Tørk bort først bloddråpe.
• Rør med tilsetning må blandes underveis.

Husk å observere pasienten under hele prøvetakingen for å se om pasienten blir uvel/dårlig (blek, kaldsvette, besvimelse).

Det oppfordres til å ikke sende usentrifugerte prøver til laboratoriet. Rekvirenter som har avtale med bud om henting av prøver, kan sende usentrifugerte glass. I disse tilfellene skal det anmerkes på rekvisisjonen når prøven er tatt. Det forutsetter også at prøven ankommer laboratoriet innen 2 timer. Ansatte ved avdelingen vil anmerke på rekvisisjonen at prøven er mottatt usentrifugert.

Se også Prøvebehandling (Sentrifugering).

Prøverørene skal oppbevares stående, mørkt og kjølig før rørene sendes laboratoriet. Ved oppbevaring til neste dag bør gel-rør, fraseparert serum/EDTA-plasma og EDTA-rør oppbevares i kjøleskap (4 – 8 °C). Citrat-rør oppbevares i romtemperatur.

• Feil pasient
• Merking av rør med feil navn
• Feil prøvemateriale
• Ikke blandet røret godt nok
• Ikke nok blod i glasset
• Utstyr gått ut på dato
• Langvarig stase
• Pumping med hånd
• Utydelig, ufullstendig eller feil merking av rør
• Vanskelig prøvetaking