Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Helicobacter pylori

Sist oppdatert: 30.11.2022
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Mikrobiologi 

  • Helicobacter pylori (Hp) er en gramnegativ spiralformet bakterie som kan forekomme i slimhinnen i magesekken. Den overlever i magesyren fordi den lager ammonium som nøytraliserer syren.
  • De fleste smittes med bakterien i barneårene og sjelden i voksen alder
  • Smittemåte er fortsatt lite kjent, men hygieniske forhold spiller en viktig rolle. Land der den hygieniske standard er lav, er forekomst av bakterien i befolkningen høy (60 - 90 %). I Norge er forekomsten betydelig lavere (10 - 40 % avhengig av alder).
  • Infeksjon kan gi livslang betennelse i ventrikkelslimhinnen. For de aller fleste er dette en uskyldig situasjon og de får ikke magesår eller magekreft.
  • Hvorfor enkelte får sår og andre ikke, beror på både våre gener og spesielle egenskaper hos Hp. Andre faktorer som røyking synes å være en medvirkende faktor.

Undersøkelser 

Det skilles mellom:

  • Invasive undersøkelser på Hp foregår ved hjelp av gastroskopi.
    • Overflatestryk fra slimlaget i magesekken til bakteriologisk dyrkning
    • Biopsier av slimhinnen til patologisk anatomisk undersøkelser og bakteriologisk dyrkning.
  • Ikke-invasive undersøkelser er
    • Pusteprøve– den foregår ved at man inntar en væske som er tilsatt et radioaktivt merket stoff (karbon) som spaltes av Hp-bakterien i magesekken og måles i utåndingsluften. Analysen gir svært korrekte svar.
    • Blodprøve gir mulighet for å påvise nærvær og mengde av spesifikke antistoffer mot Hp.
    • I avføringsprøve kan påvises deler (antigener) av Hp. Vanligvis har den god sensitivitet og spesifisitet men kan være upålitelig dersom bakterietallet er lavt.

 

Se også Ulcus pepticum i Metodebok for indremedisin.

Indikasjon for prøvetaking 

  • Utredning av dyspepsi hvor det er mistanke om ulcus pepticum (ulcus duodeni, ulcus ventriculi) eller annen ventrikkelsykdom.
  • Oppfølgning etter antibakteriell behandling av ulcus pepticum – spesielt ved vedvarende symptomer (f.eks. mistanke om antibiotikaresistens hos Hp).

Prøvemateriale 

Fra invasiv undersøkelse

Fra ikke invasiv undersøkelse

  • Blodprøve (Serum)
  • Fæces (uten tilsetning)
  • Utåndingsluft (Ureapusteprøve): Utføres lokalt og ikke vedavdeling for mikrobiologi

Analyser 

  • Serologisk undersøkelse (Helicobacter pylori IgG):
    • Generell orienterende undersøkelse for nærvær av Hp. Skiller ikke mellom bærerskap og eventuell ulcussykdom. Antistoffer kan være til stede opptil ett år etter vellykket behandling. Er derfor mindre egnet til oppfølgning etter behandling.
    • Analysetid: 2 - 7 dager.
  • Spesifikk  Helicobacter pylori dyrkning: bakteriologisk dyrkning av Hp fra materiale hentet ved gastroskopi.
    • Bakteriologisk dyrkning bør utføres dersom pasienten gastroskoperes og anbefales sterkt ved mistanke om behandlingssvikt. Dersom det er vekst, blir Hp resistensbestemt.
    • Analysetid ca 7 - 10 dager.
  • Antigenpåvisning i fæces utføres unntaksvis og på prøver fra barn (OBS: Utføres ikke ved Avdeling for Mikrobiologi):
    • Analysetid 2 - 7 dager.
    • Påviser rester etter Hp.
    • Generell sensitivitet og spesifisitet som pusteprøve men kan svikte ved lavt bakterietall.