Miljøterapi ved angstlidelser

Man bruker i hovedsak samme miljøterapeutiske tilnærming til angstbehandling uavhengig av årsak.

Ved miljøterapeutisk tiltak i møte med angst og angstlidelser kan man bruke begrepet toleranseviduet. Begrepet toleransevindu beskriver spennet av kroppslig aktivering som er optimalt. Aktiveringen skal ikke være for høy eller for lav. Er man innenfor toleransevinduet sitt er man balansert og klarer å tenke, føle og forholde seg til omgivelsene på en god måte. Ved overaktivering går kroppen inn i alarmberedskap hvor følelser som frykt og sinne blir veldig sterke. Typiske symptomer er hjertebank, hyperventilering, skjelving og svetting. Ved psykose er pasienten ofte hyperaktivert. Ved underaktivering kobles kroppen ut og man unngår å kjenne på følelser. Symptomer er passivitet og opplevelse av tomhet eller nummenhet. Grensene for å havne utenfor toleransevinduet varierer fra person til person og vil også kunne variere hos den enkelte. Ytre stressorer bidrar ofte til et smalere toleransevindu, feks dårlig søvn eller rusbruk.

Miljøterapeutiske tiltak i møte med angst og angstlidelser kan være å:

• Opprette struktur og forutsigbare rammer rundt pasienten i form av dagsplan og ukeplan, med faste måltider, avtaler og aktiviteter.
• Tilstrebe gode søvnrutiner.
• Tilstrebe en rolig og bestemt tilnærming.
• Tilby tilstedeværelse for å skape trygghet.
• Fremme her og nå fokus.
• Snakke med pasienten om at følelser ikke er farlig.
• Gi informasjon om betydningen av tilstrekkelig søvn, hvile, mat og aktivitet, og om betydningen gode hverdagsrutiner har for å utvide toleransevinduet.
• Utfordrer pasienten til å gradvis utsette seg for det som er vanskelig og dermed redusere angsten (eksponeringsterapi). Dette må tilpasses pasientens tilstand.
• Utforske angstreduserende aktiviteter sammen med pasienten. Angstreduserende aktiviteter kan f.eks være ulike former for "jording" (grounding) hvor pasienten oppretter kontakt med omgivelsene:
  • La pasienten sitte i seng eller stol med bena godt plantet på gulvet, gjerne barføtt. Oppfordre pasienten til å puste dypt inn og ut og konsentrere seg om det. Dra så oppmerksomheten over på gulvets struktur, be pasienten beskrive hvordan det føles og hvilken temperatur føttene har.
  • 5-4-3-2-1-teknikken: Be pasienten trekke pusten dypt og beskrive 5 ting rundt seg. Be pasienten lukke øynene og bekrefte 4 ting som kan berøres rundt seg. Be pasienten bekrefte 3 ting som kan høres, 2 ting som kan luktes og 1 ting som kan smakes rundt seg.

Se for øvrig Om miljøterapi.