Brann- og frostskader ved CBRNE-hendelser

Sist oppdatert: 11.12.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Ved CBRNE-hendelser hvor det forekommer brann/eksplosjoner, spredning av etsende kjemikalier eller bestråling fra sterke strålekilder, kan det oppstå brannskader i tillegg til andre typer skader som f.eks. traumatiske skader og forgiftninger. Gasser med lavt kokepunkt fraktes og oppbevares ofte sterkt nedkjølt. Uhell som medfører hudkontakt med slike væsker kan gi alvorlige frostskader.

 

Riktig håndtering, prioritering og behandling på skadestedet forutsetter kjennskap til skadetyper og alvorlighetsgrad. Tradisjonelt klassifiseres brannskader etter dybde (dvs. hvor mange av hudens lag som er skadet) og omfang (dvs. skadet hudareal i prosent av kroppsoverflaten). I tillegg til disse vil skadens lokalisasjon, pasientens alder og ev. tilleggssykdommer avgjøre hvor alvorlig skaden er.

Definisjoner og karakteristika 

Brannskader er skader av huden eller annet vev, forårsaket av varme, kulde, elektrisitet, kjemikalier, friksjon eller stråling1.

 

Inhalasjon av varme gasser/damp eller etsende gasser kan gi (brann)skader av slimhinner og lungevev som fører til pustevansker og lungesvikt. Ødem i slimhinner kan gi respirasjonssvikt i løpet av få timer. Branngasser kan også inneholde giftige stoffer (f.eks. karbonmonoksid (CO) og cyanidgass) som går over i blodet (se 3.2.2).

 

Høyvoltskader (elektriske skader som er framkalt av strømstyrke > 1000 V) har ofte begrenset omfang på hudoverflaten, men skaden kan være omfattende i dypereliggende vev. Selv ved små ytre skader kan forstyrrelser i hjertefunksjon og store indre varmeskader være livstruende.

 

Etseskader er forårsaket av syrer/baser, disse dannes også når visse giftige gasser, som klor og ammonium, reagerer med vann. Hudgasser gir lignende skader (Oversikt - kjemiske stoffer, behandling (Hud- (og lunge-) gasser)).

 

Radioaktiv stråling kan også gi hudskader, men er svært sjelden (se Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling (Akutt strålesyndrom)).

 

Frostskader (hudskader pga. sterk kulde) har flere likhetstrekk med brannskader; noen2 grupperer derfor (paradoksalt) frostskader sammen med brannskader.

Brannskadevurdering 

Brannskader bør raskt identifiseres på skadestedet slik at det kan iverksettes transport til sykehus for nærmere vurdering av skaden. Mer omfattende vurdering og triagering av brannskadepasienter bør ikke skje på skadested3. Brannskader bør alltid vurderes ut fra skadedybde og areal.

 

Vurdering av brannskaders dybde 45

 

Alvorlighetsgrad

Grovt sett klassifiseres skader på over 20 % av kroppsoverflaten hos voksne (10 % hos barn) som alvorlige, da skader av denne størrelsen medfører en generalisert kroppslig respons6. Ved alvorlige brannskader kan pasientene gå i hypovolemisk sjokk og vil trenge intravenøs væskebehandling. Hos voksne beregnes væskebehovet de første 24 timer etter Parkland-formelen: 3-4 ml x vekt (kg) x % TBSA, hvor halvparten gis i løpet av de første 8 timene7.

 

En enkel metode for anslagsvis beregning av brannskadeareal vises under.

 

Beregning av brannskadeomfang7

Modifisert fra Emergency management of severe burns, course manual, 18th edition, 2016.7

Skader og behandlingstiltak 

Varmeskadet hud

  • Avkjøl forbrent område så raskt som mulig med lunkent, rennende vann i 20 minutter (unngå nedkjøling av pasienten).
  • Fjern klær, men ikke riv av fastbrente klesrester - klipp rundt.
  • Brannskadepasienter er svært utsatt for hypotermi (nedkjøling): få pasienten raskest mulig inn i oppvarmet område. Omfattende nedkjøling er farlig.
  • Morfin eller andre smertestillende medikamenter kan være aktuelt ved sterke smerter.
  • Personer med mer enn 20 % brannskade (lavere for barn) vil vanligvis trenge væskebehandling tidlig i akuttfasen, men ved masseskadesituasjoner vil dette kunne komplisere pasienttransport og bør modereres8. Dersom det tar lang tid til sykehus og pasienten har normal kroppsstørrelse, start om mulig med Ringer acetat (antall ml/time = estimert skadeprosent x 10)9 [1D].

 

Inhalasjonsskade (se også Oversikt - kjemiske stoffer, behandling (Gasser som hemmer O2-transport/O2-omsetningen)og Oversikt - kjemiske stoffer, behandling (Brannrøyk))

  • Vær spesielt oppmerksom på luftveisproblemer og fare for lungesvikt hos personer som har forbrenning av ansiktet/svidde nesehår/sot i nese og munn og hos personer med hvesende/anstrengt respirasjon eller cyanose.
  • Gi oksygentilførsel via ansiktsmaske, intubasjon om nødvendig (kan være teknisk vanskelig).

 

Elektriske brannskader

  • Ved ytre brannskade: Behandling som ved varmeskader.
  • Strøm kan også forårsake skade på indre organer (og hørsel) og forårsake arytmi spesielt ved hånd-hånd og hånd-fot gjennomgang. Hos personer der gjennomgående strømskade mistenkes eller som har vært bevisstløse: start snarest mulig kontinuerlig overvåking av hjerterytme10 [1C].

 

Kjemikalieskadet hud/øyne

 

Stråleskadet hud

  • Ingen akuttbehandling.

 

Frostskader

  • Frostskadens dybde er vanskelig å vurdere før oppvarming. Felles for frostskader er at huden lokalt er kald, hvit og følelsesløs, smerter kommer først ved oppvarming. Ved dype skader kan vevet føles stivt og ”dypfryst”11. Skaden er vanligvis begrenset i omfang, men ved utbredte frostskader kan det oppstå livstruende hypotermi.
  • Lokal frostskade: Beskytt (ikke gni eller masser) skadet område, ikke utfør akutt oppvarming på skadested. Kontrollert oppvarming (kroppsvarme, væske maks 40° C eller varmluft) bør bare startes hvis videre transport kan skje uten ny avkjøling. Hvis ikke bør man vente til pasienten har kommet til sitt endelige behandlingssted11 [1C].

 

Skadestedsbehandling

  • Ved en CBRNE masseskade skal skadestedsbehandling av brann- eller frostskader innskrenkes til det aller viktigste. Mer nøyaktig vurdering av skadedybde, omfang og videre behandling må skje på sykehus. Bevisstløshet eller sjokk som oppstår i løpet av få minutter etter skaden må antas å ha andre årsaker enn brannskade. I situasjoner med lange transportavstander og mange brannskadde pasienter, vil ødemutvikling som resultat av akutt væskebehandling være et vesentlig problem for luftveishåndtering under transport. Ved masseskadehendelser anbefales derfor restriktiv væskebehandling i initialfasen for å sikre luftveier (ABC-prinsippet)8.

 

Videre behandling

  • I de fleste situasjoner vil pasienten først transporteres til nærmeste lokale sykehus for estimat av skadens omfang, start av væske- og annen behandling og eventuelt sikring av luftveier.

 

 

Behandling av alvorlige brannskader i Norge er sentralisert til Brannskadeavdelingen, Haukeland universitetssykehus (sentralbord 05300 / AMK-Bergen 56 36 17 13). Overflytting skjer etter avtale, se Overflytting til Brannskadeavdelingen? (Metodebok i Brannskadebehandling (HUS)

Referanser 

1. WHO. 2017.
2. Rice PL ODCob. UpToDate.  [Cited 15.10.15].
3. Welling L, van Harten SM, Henny CP, Mackie DP, Ubbink DT, Kreis RW and Trouwborst A. Reliability of the primary triage process after the Volendam fire disaster. The Journal of emergency medicine. 2008;35:181-7.
4. Emergency management of severe burns, course manual, 18th edition, ISBN 0-9775182-0-5. 2016.
5. Bittner EA, Shank E, Woodson L and Martyn JA. Acute and perioperative care of the burn-injured patient. Anesthesiology. 2015;122:448-64.
6. Guttormsen AB, Onarheim H, Thorsen J, Jensen SA and Rosenberg BE. [Treatment of serious burns]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2010;130:1236-41.
7. Ltd. TECoAaNzBA. Emergency management of severe burns, course manual, 18th edition, 2016, ISBN 0-9775182-0-5. 2016.
8. Little M, Cooper J, Gope M, Hahn KA, Kibar C, McCoubrie D, Ng C, Robinson A, Soderstrom J and Leclercq M. 'Lessons learned': A comparative case study analysis of an emergency department response to two burns disasters. Emergency medicine Australasia : EMA. 2012;24:420-9.
9. Chung KK, Salinas J, Renz EM, Alvarado RA, King BT, Barillo DJ, Cancio LC, Wolf SE and Blackbourne LH. Simple derivation of the initial fluid rate for the resuscitation of severely burned adult combat casualties: in silico validation of the rule of 10. The Journal of trauma. 2010;69 Suppl 1:S49-54.
10. Arnoldo B, Klein M and Gibran NS. Practice guidelines for the management of electrical injuries. Journal of burn care & research : official publication of the American Burn Association. 2006;27:439-47.
11. Murphy JV, Banwell PE, Roberts AH and McGrouther DA. Frostbite: pathogenesis and treatment. The Journal of trauma. 2000;48:171-8.