Prolaktin (PRL) produseres i hypofyseforlappen. Hormonet stimulerer brystutvikling og laktasjon hos kvinner. Utskillelsen styres av hypothalamus via dopamin som hemmer sekresjonen.
Begge kjønn
Fertilitetsutredning. Utredning av gonadesvikt, spesielt ved samtidig galaktorré. Mistanke om patologisk prosess eller funksjonsforstyrrelse i hypothalamus-hypofyseområdet. Kontroll etter behandling for svulster i dette området.
Kvinner
Galaktorré, oligomenorré, amenorré, infertilitet.
Menn
Galaktorré, infertilitet, impotens, redusert libido.
Pasientforberedelse
Pasienten bør være fastende, ha vært våken i minst to timer og uten fysisk og psykisk stress før og under prøvetakingen. Dette på grunn av at prolaktinutskillelsen øker om natten (opptil dobling), ved inntak av proteinrik mat og ved stress. På grunn av spontane døgnvariasjoner kan flere prøver være nødvendige.
Prøvetaking
Serum. Prøven er holdbar 5 dager i romtemperatur og 2 uker ved 2−8 °C.
Kjønn |
mIE/L | Ref. |
Kvinner |
100–500 | 1 |
Menn | 90–325 | 1 |
Kommentarer
Serumkonsentrasjonen viser betydelig døgnvariasjon med de høyeste verdier om natten under søvn, særlig henimot morgenen. Forøvrig ses også spontane variasjoner i løpet av døgnet, bl.a. utløst av ulike typer stress. Ved menarken øker PRL-konsentrasjonen i blodet. Kvinner i fertil alder har litt høyere PRL-nivå enn menn. Konsentrasjonen forblir nokså uendret etter menopausen, muligens med tendens til fallende verdier. PRL varierer under menstruasjonssyklusen med en liten midtsyklisk topp og et høyere nivå i lutealfasen. Prolaktinkonsentrasjonen øker kraftig under svangerskapet til et maksimum omkring fødselen. Etter forløsningen normaliseres verdiene i løpet av 7 dager hvis kvinnen ikke ammer. Ved amming begynner prolaktinnivået å synke etter ca. tre måneder. Det kan påvises en forbigående stigning i forbindelse med hver ammeepisode. Nyfødte har ved fødselen like høyt eller høyere nivå enn moren. Etter fødselen synker konsentrasjonen til normalt barnenivå i løpet av et par uker.
Prøver med prolaktin > 1000 mIE/L undersøkes med tanke på makroprolaktin, se avsnittet om tolkning nedenfor.
Veiledende referanseområder for Prolaktin (monomer):
Kjønn | mIE/L | Ref. |
Kvinner | ≤ 400 | 2 |
Menn |
≤ 300 |
2 |
Kommentar
Årsak til at øvre referansegrense er lavere for monomert prolaktin enn for P-Prolaktin, er at noe monomert prolaktin også felles ut under PEG-behandlingen.
Metode
Elektrokjemiluminescensimmunoassay (ECLIA), "sandwichprinsipp", fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen).
Høye verdier: Under søvn, ved stress, svangerskap, amming og hos nyfødte sees en fysiologisk hyperprolaktinemi. Forhøyede verdier sees først og fremst ved prolaktinproduserende hypofyseadenomer (prolaktinom) og romoppfyllende eller destruktive prosesser i hypothalamus-hypofyse-området, samt ved en rekke andre endokrine og ikke-endokrine patologiske tilstander (hypotyreose, akromegali, defekt steroidsyntese i gonader eller binyrer, nyreinsuffisiens, leversykdommer, traumer o.a.). Medikamenter med antidopamineffekt gir forhøyede verdier, vanligvis i området 1000–3000 mIE/L. En rekke andre medikamenter, som amfetaminer, antihypertensiva, isoniazid, cimetidin, verapramil, østrogener (doseavhengig) og insulin (hypoglykemi), forårsaker økt prolaktinkonsentrasjon i serum. Høyt prolaktinnivå kan sees under og etter kokainmisbruk. Hyperprolaktinemi er hos begge kjønn nesten alltid årsak til forstyrret gonadefunksjon og infertilitet.
Høye verdier kan også skyldes makroprolaktin, dvs. forekomst av stormolekylære former, for eksempel «big-prolaktin» som er en prolaktin-dimér, og ”big-big”-prolaktin, som vanligvis er prolaktin-IgG-komplekser. Det er den monomere formen av prolaktin som oppfattes som biologisk aktiv, mens makroprolaktin har liten eller ingen aktivitet.
Vår analysemetode medbestemmer i liten grad makroprolaktin (dette varierer avhengig av hvilken immunologisk analysemetode som benyttes).
Laboratoriet utfører PEG-felling for å undersøke om makroprolaktin er årsak til hyperprolaktinemi. PEG (polyetylenglykol) tilsettes prøven, og dette stoffet bindes til stormolekylært prolaktin, som felles ut. Etter sentrifugering analyseres supernatanten for gjenværende, monomert (biologisk aktivt), prolaktin. PEG-felling utføres ved prolaktinkonsentrasjoner i området 1000–10000 mIE/L, første gang dette måles, og gjentas dersom det er over ett år siden dette sist ble utført.
Lave verdier: ses etter hypofyseinfarkt. Prolaktinmangel har ingen kjent patologisk betydning bortsett fra uteblivelse av laktasjon etter fødselen.