Infeksjonsbekjempelse er viktig i det intensivmedisinsk arbeid. Dette gjøres på ulike måter, ikke bare ved bruk av antibiotika (om antibiotikaprofylakse se prosedyren Antibiotikabehandling).
Unngå nasale tuber. Bruk oral tube og skift til trakeotomi ved forventet behov for endotrakeal tilgang > 7 dager. Unntak er barn.
Ukritisk bruk av parenteral ernæring (PE) kan gi øket infeksjonstendens hos intensivpasienter. Dette skyldes bl.a.bruk av sentralt venekateter samt endret glukosemetabolisme. Ved enteral ernæring vil problemet med katetersepsis reduseres.
Økt infeksjonstendens ved PE kan også henge sammen med en økt tendens til hyperglykemi, da det normale samspill mellom absorbsjon av karbohydrat og insulinproduksjon kobles ut. Parenteralt kan kun monosakkarider gis, noe som i seg selv fører til høyere blodsukkernivå. Vurder bruk av ekstra insulin for blodsukkerkontroll ved PE.
En tror langvarig faste kombinert med stress er uheldig for gastrointestinal funksjon. Tap av barrierefunksjon i tarm kan føre til «translokering» av bakterier og endotoxin til blodbane. Ved å holde GI funksjon i gang (bl.a. ved å gi enteral ernæring) kan dette problemet reduseres. Det er en fordel å starte enteral ernæring tidlig etter innkomst på intensiv.
For intensivpasienter gjelder dette ofte et intraabdominalt fokus, med thorax/lunger som en god nr. to. For nyopererte også infeksjon i operasjonssår/bløtdeler. Aggressiv leting etter abscesser er viktig (billeddiagnostikk, eksplorative inngrep). Glem ikke bihuler (nasale tuber), urinveisinfeksjon og meningitt som årsak til infeksjoner.
Intensiv har 50% av sengene som isolat. På 120 er det et undertrykksisolat (smitteisolat) med to senger. Her legges pasienter med kjent eller mistenkt luftsmitte slik som tuberkulose, meslinger, influenza etc. To pasienter med samme smitte kan med fordel kohorteisoleres.
På enerom 104-105 og 106 er det mulighet for isolering mtp kontaktsmitte og forsterket kontaktsmitte. Typiske eksempler er sårinfeksjoner (stafylokokker), acinetobacter infeksjoner o.l.