Infeksjonsforebyggende arbeid

Infeksjonsbekjempelse er viktig i det intensivmedisinsk arbeid. Dette gjøres på ulike måter, ikke bare ved bruk av antibiotika (om antibiotikaprofylakse se prosedyren Antibiotikabehandling).

• håndvask/hånd desinfeksjon. Gjøres før og etter hver pasientkontakt.
• vask stetoskopet regelmessig i sprit, bruk helst sengebundet stetoskop
• bruk av invasive katetre. All manipulering som medfører åpning av systmet skal gjøres uten at indre lumen kontamineres. Dette utføres best ved bruk av hansker (hemodynamisk måling intet unntak). Kast «propper» som er lagt på usterilt sted, bruk ny! Begrens antall treveiskraner!
• trakealtuber blir alltid koloniserte. Dette alene er ikke antibiotikaindikasjon. Bruk ren sugeteknikk (hansker og nytt sugekateter), evt. lukket system.
• sårstell og inspeksjoner gjøres med hansker (eventuelt med stellefrakk).

• aseptisk innleggelsesprosedyre. Lege skal bruke steril frakk og hansker, operasjonshette og munnbind under prosedyren. God tildekking av feltet, som skal være vasket med klorhexidinsprit.
• ikke bruk SVK oftere enn strengt nødvendig (gjelder spesielt flerløpet kateter). Bytt ved behov!
• god hygiene ved stell og bruk (se over). Innstikk vaskes regelmessig med klorhexidinsprit, og dekkes med Tegaderm. Denne skal sitte max 48 timer før vask og bytte! Pass spesielt godt på at treveiskraner ikke kontamineres. Bytt «propp» om denne ikke lenger er steril.
• profylaktisk kateterbytte (over guide-wire) forebygger ikke sepsis.

• Unngå intubering om mulig; forsøk CPAP eller maske-BIPAP før intubering og overtrykksventilering
• God hygiene ved suging og baging av intuberte (hansker)
• Enteral fremfor parenteral ernæring
• Hevet hodeende (> 30°)
• Aspirasjon av subglottisk sekret (krever en spesialtube)
• Klorhexidin munnskyll/tannpuss

• unngå rutinebruk av blærekateter til våkne pasienter
• vurder steril intermitterende kateterisering (SIK) der behov for blære
• avlastning blir langvarig (og det ikke er behov for å måle timediurese)
• regelmessig skifte av blærekateter og bruk av lukket system
• bruk av silikongummikateter
• SIK ved anuri

Unngå nasale tuber. Bruk oral tube og skift til trakeotomi ved forventet behov for endotrakeal tilgang > 7 dager. Unntak er barn.

Ukritisk bruk av parenteral ernæring (PE) kan gi øket infeksjonstendens hos intensivpasienter. Dette skyldes bl.a.bruk av sentralt venekateter samt endret glukosemetabolisme. Ved enteral ernæring vil problemet med katetersepsis reduseres.

Økt infeksjonstendens ved PE kan også henge sammen med en økt tendens til hyperglykemi, da det normale samspill mellom absorbsjon av karbohydrat og insulinproduksjon kobles ut. Parenteralt kan kun monosakkarider gis, noe som i seg selv fører til høyere blodsukkernivå. Vurder bruk av ekstra insulin for blodsukkerkontroll ved PE.

En tror langvarig faste kombinert med stress er uheldig for gastrointestinal funksjon. Tap av barrierefunksjon i tarm kan føre til «translokering» av bakterier og endotoxin til blodbane. Ved å holde GI funksjon i gang (bl.a. ved å gi enteral ernæring) kan dette problemet reduseres. Det er en fordel å starte enteral ernæring tidlig etter innkomst på intensiv.

For intensivpasienter gjelder dette ofte et intraabdominalt fokus, med thorax/lunger som en god nr. to. For nyopererte også infeksjon i operasjonssår/bløtdeler. Aggressiv leting etter abscesser er viktig (billeddiagnostikk, eksplorative inngrep). Glem ikke bihuler (nasale tuber), urinveisinfeksjon og meningitt som årsak til infeksjoner.

Intensiv har 50% av sengene som isolat. På 120 er det et undertrykksisolat (smitteisolat) med to senger. Her legges pasienter med kjent eller mistenkt luftsmitte slik som tuberkulose, meslinger, influenza etc. To pasienter med samme smitte kan med fordel kohorteisoleres.

På enerom 104-105 og 106 er det mulighet for isolering mtp kontaktsmitte og forsterket kontaktsmitte. Typiske eksempler er sårinfeksjoner (stafylokokker), acinetobacter infeksjoner o.l.