Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kreatinin i urin

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
06.05.2024Versjon 0.6

Bakgrunn 

Kreatinin dannes fra fritt kreatin i musklene. Ved konstant nyrefunksjon og konstant kreatinin-inntak er døgnurin-kreatinin relativt konstant (± 10 %) (1). Ved kreatinin > 200 µmol/L skjer det en betydelig renal tubulær ekstreksjon av kreatinin som øker med stigende kreatinin verdi (2). Utskillelse av kreatinin i urin er høyere hos menn enn hos kvinner, og utskillelsen avtar med alder (2). Se ellers Kreatinin, plasma eller serum.

Indikasjoner 

Utregning av pt-kreatinin-clearance. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Labteknisk 

Pasientforberedelse

  • Spoturin: Ingen
  • Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin:
    • Samlingen av urin starter fra morgenen. Gå på toalettet som vanlig, vær nøye med å tømme blære. Noter klokkeslett. All urin heretter, til og med første urinlating neste morgen skal nå samles i en beholder uten tilsetning. Noter klokkeslett igjen. Beholder bør stå kjølig under samling.
 
Prøvebehandling
  • Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut minimum 5 ml i ren beholder uten tilsetninger som sendes laboratoriet for analyse.
  • Pasienten må ikke spise kjøtt like før og under urinsamlingen for å sikre rimelig konstant s-kreatinin, hvis prøven skal brukes til utregning av pt-kreatinin-clearance.

 

Prøvemateriale

5 mL urin

 

Minimumsvolum

1 mL urin

 

Holdbarhet

Romtemperatur: 2 døgn

Kjøleskap: 6 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Forventet svartid for rutineprøver

Daglig

 

Bestillingskode Analytix

UKREA, UKREAD, KCLEA

Veiledende referanseområder 

Døgnurin 5,5–25,0
Kvinner 5,3–13,3 mmol/døgn
Menn 5,3–22,1 mmol/døgn
Morgenurin/spoturin
Kvinner

3500–14000 μmol/L

Menn 4500–20000 μmol/L

Tolkning 

Høye verdier

Økt kreatinininntak eller -produksjon, for eksempel ved muskelskader.

 

Lave verdier

Lav muskelmasse og sterkt redusert nyrefunksjon.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 5.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2012.