Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Sterk.
Dokumentasjon: Middels/lav kvalitet. Klinisk erfaring.
I Norge føder rundt 400 kvinner med epilepsi barn årlig. En fødeavdeling med 2000 fødsler per år vil ha 6-10 fødende med epilepsi årlig. Dette er en heterogen pasientgruppe der man ved siden av å følge generelle prinsipper for gravide, også må individualisere rådgivning og planlegging.
Med god oppfølging før, under og etter svangerskapet kan over 90 % gjennomføre et svangerskap uten vesentlige problemer. Likeledes kan 60-70 % regne med uendret anfallsfrekvens under svangerskapet, og rundt 60 % er anfallsfrie1.
Rådgivning og oppfølging under svangerskapet bør foregå i nært samarbeid mellom nevrolog og obstetriker.
Kvinner med epilepsi har noe redusert fertilitet, og noen søker hjelp for infertilitet. I utredningen følges vanlige retningslinjer, men i anamnesen må man særlig vektlegge epilepsien ettersom endokrine forstyrrelser knyttet til epilepsien og/eller behandlingen kan være årsaken.
Alle kvinner med epilepsi bør få tilbud om rådgivning før svangerskapet. I denne rådgivningen bør følgende punkter gjennomgås:
I den nylig publiserte EURAP-studien fant man at risikoen for medfødte misdannelser hos barnet er firedoblet hvis det forekommer misdannelser i familien5. Videre fant man at malformasjonsraten økte med økende doser av alle de fire mest brukte antiepileptika i svangerskapet, nemlig karbamazepin, lamotrigin, valproat og fenobarbital. Lavest malformasjonsrate ble funnet ved bruk av mindre enn 300 mg lamotrigin daglig og mindre enn 400 mg karbamazepin daglig, henholdsvis 2,0 % og 3,4 %. Den høyeste malformasjonsraten ble funnet blant kvinner som hadde brukt mer enn 1500 mg valproat daglig, 23,2 %. Men, malformasjonsraten var ikke signifikant forskjellig hos barn født av kvinner som hadde brukt under 700 mg valproat daglig - og kvinner som hadde brukt enten 400-1000 mg karbamazepin daglig, mer enn 300 mg lamotrigin daglig, eller mindre enn 150 mg fenobarbital daglig5
De senere år er det kommet flere rapporter som indikerer at barn eksponert for valproat i svangerskapet skårer dårligere på kognitive tester enn barn eksponert for andre antiepileptika. (jf. særskilte råd vedrørende bruk av valproat)7.
Kvinnene bør informeres om hvilke muligheter vi i dag har for å kunne fange opp misdannelser hos fosteret under svangerskapet (prenataldiagnostikk)
Det er nylig publisert egne retningslinjer for bruk av valproat til kvinner i fertil alder. Disse er utarbeidet av en egen gruppe innen Commission on European Affairs i International League Against Epilepsy8. Man har kommet frem til følgende:
Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.
Kvinner med epilepsi bør oppfordres til å ta graviditetstest så tidlig som mulig ved mistanke om graviditet. Så snart svangerskap er fastslått, bør hun så tidlig som mulig, helst ila. de første 6-8 ukene, sikres time hos nevrolog og ved poliklinikk for gravide. Om nødvendig gjentas den informasjon og de råd som er nevnt under prekonsepsjonell veiledning.
Ved den nevrologiske konsultasjonen gjennomgås anfallssituasjonen og epilepsibehandlingen. Doseringen av antiepileptika bestemmes ut fra anfallssituasjonen og medikamentanalyser. Det legges en plan for videre oppfølging i svangerskapet. Antall kontroller hos nevrolog bestemmes først og fremst ut fra anfallssituasjonen og hvilke legemidler hun bruker. Kvinner som bruker lamotrigin eller okskarbazepin bør kontrolleres noe hyppigere enn kvinner som bruker andre antiepileptika pga. betydelige fall i serumkonsentrasjon av disse medikamentene under graviditeten910111213. Ved anfallsøkning/anfallsgjennombrudd, eller dersom serumkonsentrasjonen av legemidlet faller med > 35 %, bør dosen økes.
Kvinnen bør henvises til poliklinikk for gravide tidlig i svangerskapet for planlegging av individuell oppfølging. Hun bør få utføre ultralyd i første trimester for å bekrefte svangerskap og for fastsettelse av termin. Her vil som oftest alvorlige malformasjoner kunne bli avdekket, f.eks. anencefali.
Kvinnens sykehistorie og obstetriske anamnese gjennomgås for å vurdere hennes totale obstetriske risiko.
Kvinnen bør få informasjon om den praksis som gjelder for prenataldiagnostikk i Norge:
I henhold til gjeldende forskrifter har gravide med epilepsi rett til fostervannsprøve. I praksis er det nå i stedet tidlig ultralyd som tilbys. De bør derfor henvises til vurdering av utvidet fostermedisinsk undersøkelse, dvs. ultralyd i uke 13-15, men bare dersom risikoen for malformasjoner hos fosteret anses å være høy. Dette gjelder primært dem som bruker valproat og/eller polyfarmasi.
Dette skal forutgås av en genetisk veiledning der kvinnen gis en forståelse av hva en tidlig ultralyd kan gi av tilleggsinformasjon, samt undersøkelsens begrensninger.
Kvinnen kan ha rett til prenataldiagnostikk som går utover den spesifikke retten hun har pga. sin epilepsi. Denne typen prenataldiagnostikk vil i hovedsak dreie seg om kromosomavvik og tilbys alle kvinner som har økt risiko for kromosomavvik, dvs. de med høy alder, tidligere barn med kromosomavvik eller familiær risiko. Undersøkelsene består av måling av nakketranslucens med ultralyd kombinert med blodprøve der det gjøres en såkalt duo-test. Fostervannsprøve eller chorionbiopsi kan også være aktuelt.
Kvinner med epilepsi som bruker antiepileptiske legemidler tilbys organrettet ultralydundersøkelse i18. svangerskapsuke for å avdekke ev. malformasjoner hos fosteret. Unntak gjøres for kvinner der risikoen for fosterskader anses å være svært lav, slik som hos dem som bruker lamotrigin eller levetiracetam.
I henhold til lov om bioteknologi skal denne ultralydundersøkelsen foretas på 3. linjenivå.
Ved fødepoliklinikken legges en plan for obstetrisk oppfølging basert på en individuell vurdering. På grunnlag av kvinnens antatte risikoprofil kan det gjøres tilvekstkontroll og biofysisk vurdering av fosteret ved 24., 32. og 36. uke. Den generelle svangerskapskontrollen hos fastlege/jordmor kan følge vanlig rutine (hver 4. uke til 32. uke, deretter 2 kontroller til 36. uke og så ukentlige kontroller).
Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.
De aller fleste kvinner med epilepsi kan føde vaginalt. Hyppige anfall mot slutten av svangerskapet kan være en indikasjon for keisersnitt, men ellers er indikasjonene for keisersnitt som for gravide ellers. Man tilstreber å avvente spontan fødsel. Indikasjonene for induksjon av fødsel er som for andre gravide, men man bør huske at stress og søvnmangel mot slutten av svangerskapet kan være anfallsfremkallende.
Gravide med epilepsi er en svært heterogen gruppe. Hvis sannsynligheten for anfall er svært liten, kan kvinnene føde på et sted uten nevrologisk kompetanse. Ved alvorligere epilepsi bør kvinnen føde der nevrologisk kompetanse er tilgjengelig. De aller mest kompliserte tilfellene bør føde der det er nevrolog tilgjengelig på døgnbasis.
Det er viktig at kvinnene får antiepileptika også under fødselen. De oppfordres til å ta med seg medisiner til fødeavdelingen fordi slike medisiner ikke alltid er tilgjengelige. Risikoen for anfall under fødselen er liten (2,5 %). Hvis kvinnen ikke får i seg medisiner per os, ev. kaster opp, må man gi antiepileptika parenteralt. På fødestuen bør man alltid ha diazepam i beredskap, og kvinnene bør ha intravenøs tilgang. Hvis kvinnen skulle få et generalisert tonisk-klonisk anfall i tilslutning til fødselen, gis 10 mg diazepam intravenøst. Differensialdiagnoser må overveies, og hvis det er mistanke om eklamptiske anfall gis magnesiumsulfat etter vanlige retningslinjer.
Under fødselen bør man så langt som mulig redusere stressfaktorer. Alle vanlige former for obstetrisk smertelindring kan anvendes. Epidural anestesi er ikke kontraindisert ved epilepsi, verken under fødselen eller ved sectio. Ved å redusere smerter og stress kan man minske anfallsrisikoen.
Man skal være oppmerksom på at så vel hypoglykemi som hyperventilasjon kan fremkalle anfall. Oksytocin kan brukes etter vanlige retningslinjer. For å unngå hyponatremi bør saltholdige væsker gis hvis væsketilførsel er nødvendig.
Fosteret skal overvåkes med CTG (cardiotokografi - en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag). Fødselsovervåkning med STAN brukes på vanlige indikasjoner ved mulige risikofødsler (STAN - en analyse som gir informasjon om EKG-endringer under surstoffmangel. Fordi det er ST i EKG-kurven som endres, kalles metoden for ST-AN (alyse)).
Dersom fødselen er langvarig og slitsom, bør vaginal instrumentell forløsning vurderes tidligere enn hos andre fødende.
Kvinnene bør følges nøye med henblikk på post partum-blødninger og ev. gis oksytocin (5-10 IE) intramuskulært ved større blødninger
Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.
Også etter overflytting til barselavdeling bør man være oppmerksom på blødning.
Kvinnen fortsetter med vanlig dosering av antiepileptika, men dersom det lar seg gjøre, bør hun ha tilsyn av nevrolog før hjemreise, først og fremst med tanke på en justering av antiepileptikadosen. Dersom det er foretatt doseøkning under graviditeten, bør man redusere dosen av antiepileptika tilbake til utgangspunktet i løpet av de første dagene etter fødselen, da farmakokinetikken endres raskt i denne fasen. Det legges da en plan for videre nevrologisk oppfølging.
Kvinner med epilepsi bør innlegges en barselavdeling med mulighet for tilsyn og oppfølging. Hun bør ikke overflyttes til et pasienthotell. Ved barselsavdelingen undersøkes barnet etter vanlige retningslinjer, med særlig oppmerksomhet rettet mot kjente antiepileptika-assosierte misdannelser.
Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.
Å få hjem et nyfødt barn byr på utfordringer for de fleste, og for kvinner med epilepsi kan særlig kombinasjonen av stress, usikkerhet og søvnmangel senke terskelen for anfall. Mange trenger derfor hjelp og støtte de første ukene eller månedene. For å unngå å skade barnet under anfall hos moren, anbefales det at moren ammer barnet i sengen og at hun bader det under tilsyn, ev. har en stellekrok på gulvet.
Barnet bør, som andre barn, følges opp ved den lokale helsestasjonen.
Før svangerskapet
Gi 0,4 mg folinsyre daglig til alle. Øk folinsyretilskuddet til 4 mg/dag til kvinner som bruker valproat. Tilsvarende høyt folinsyretilskudd gis også til kvinner som bruker legemidler hvis fosterskadelige effekter er ukjent, dersom hun tidligere har født barn med nevralrørsdefekter eller har personer med slike defekter i nær slekt. Folinsyretilskuddet startes helst en måned før graviditet, eller så snart som praktisk mulig. Høydose folinsyretilskudd (4 mg/dag) skal minst brukes gjennom første trimester. Deretter kan dosen reduseres til 0,4 mg/dag.
Under svangerskapet
Under fødselen
Etter fødselen