Musklene er omgitt av en tynn hinne (fascie) som er lite ettergivelig. Muskelen med fascien, kalles en muskellosje eller et compartment. Ved brudd i knokler oppstår ødem og blødninger, som gjør at trykket øker og kan føre til at sirkulasjonen i muskelen reduseres.

Kompartmentsyndrom oppstår vanligvis ved lukkede brudd der blødning og/eller hevelse i én eller flere losjer/compartment fører til økt trykk, og dermed utilstrekkelig sirkulasjon. Muskelcellene får da for lite sirkulasjon/oksygen, og kan dø.

Kompartmentsyndrom forekommer hyppigst i:

• Legg (6-20 % av crusfrakturer)
• Fot (ca. 10 % av calcaneusfrakturer)
• Underarm/hånd
• Lår

Elevasjon av ekstremitet minsker risiko noe for utvikling av kompartmentsyndrom.

Tenk på kompartmentsyndrom dersom pasienten har unormalt mye smerter til tross for høy opioiddose, EDA eller blokade, eller om smertebildet endrer seg, for eksempel tiltagende smerter to dager postoperativt. Kontakt ortoped ved mistanke om compartmentsyndrom, slik at vurderingen om det er compartmentsyndrom eller ikke, avgjøres av lege.

Klinikken varierer med lokalisasjonen av losjesyndromet, egentlig ut fra hvilke nerver som passerer gjennom losjen. Observer nervenes motoriske, sensoriske og smerteførende funksjon.

Kontakt ortoped ved:

• Uvanlig sterke smerter.
• Hevelse/stinn muskulatur.
• Uproporsjonale smerter – forverres ved passivt strekk av muskulaturen.
• Eventuelt hypoestesi (nedsatt sensorikk). Obs! Dette kan også oppstå pga regional anestesi.
• Eventuelt nedsatt motorisk funksjon.
• Eventuelt nedsatt perifer sirkulasjon. Manglende puls er et svært sent tegn.

Ved mistanke om compartmentsyndrom, eller ved høy risiko for dette, vil ortoped vurdere å overvåke ekstremiteten med en trykkmåler. I leggen legges vanligvis en probe inn i fremre muskellosje, som antas å representere trykket i hele ekstremitetsdelen. Av og til legges proben også andre steder, for eksempel i bakre muskellosje, eller i underarm. Proben kobles til et måleapparat som sykepleiere skal observere, og man dokumenterer trykket (sammen med andre parametre) på observasjonsskjema som følger fra operasjon (se DokID 121066 for observasjoner knyttet til trykkmåling av muskellosjer).

I tillegg observeres kliniske tegn på compartmentsyndrom.

Trykkmåling er ikke alltid pålitelig, og er et supplement til klinisk vurdering. Se flytskjema for oversikt og tips.

Trykkmåleren kan gi falsk forhøyet verdi dersom pasientens legg ligger mot underlaget. Å elevere beinet og/eller fjerne puter som trykker mot leggen kan hindre feilmåling.

Trykkmåleren kan gi falsk for lav verdi ved frakobling, feilkalibrering og feilplassering av proben. Dersom trykkmåleren viser negative verdier, tyder det på en målefeil. Ortoped vurderer om det skal legges inn en ny probe.

Dersom man mistenker feilmåling, så skal ortoped vurdere dette, og avgjøre om det må legges inn en ny probe. Trykkmåler og utstyr til innleggelse må vi få fra operasjonsavdelingen.

Behandling av oppstått losjesyndrom er fasciotomi – åpning av muskellosjen kirurgisk. Dette fører til at losjetrykket reduseres.

Indikasjon for fasciotomi kan vurderes på forskjellige måter:

• Vedvarende høyt losjetrykk >30 mmHg.
• Deltatrykket (∆P) = Diastolisk blodtrykk - losjetrykk er < 30 mmHg. Deltatrykk gir en indikasjon på vevsperfusjonen.
• Sterke smerter og spent/hoven ekstremitet til tross for ok losjetrykk (kan være feil på trykkmåler). Klinikken er viktigst.
  
  Ortoped må varsles ved disse tilfellene og avgjør operasjonsindikasjon ved tilsyn.

Snittet revideres ca hver 3. dag, og lukkes når hevelsen er redusert til at man kan lukke huden. Pasienten har sengeleie, og ekstremiteten skal være elevert til fasciotomien er lukket.