D-dimer, P
Bakgrunn
D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimermolekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminalendene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).
Indikasjoner
Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Sitratplasma. Usentrifugert blod i sitratrør og sitratplasma er holdbart i 72 timer i romtemperatur (1). Holdbarhet i plasma er 4 dager ved 2-8oC. Plasma kan fryses og sendes på tørris. Holdbarhet 28 dager ved -20 °C (2).
Veiledende referanseområder
Kvinner og menn: < 0,5 mg/L (2).
Metode: Immunoturbidimetrisk metode. D-DI2, Tina-quant D-Dimer Gen. 2 (Roche) analyseres på Roche Cobas t711 Nordbyhagen og Cobas t511 Kongsvinger.
Tolkning
Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f.eks. ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimermåling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.
Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f.eks. infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimeranalysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak. Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.
Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
- Eget holbarhetsforsøk.
- Pakningsvedlegg Roche.
- CLSI. Quantitative D-dimer for the Exclusion of Venous Thromboembolic Disease; Approved Guideline. CLSI document H59-A. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; 2011.
- NICE. Venous thromboembolic diseases: The management of venous thromboembolic diseases and the role of thrombophilia testing. Clinical guideline 144. London: National Institute for Health and Clinical Excellence. 2012.
- Bates SM, Jaeschke R, Stevens SM, Goodacre S, Wells PS, Stevenson MD, et al. Diagnosis of DVT: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest. 2012;141(2 Suppl):e351S-418S.
- Keeling DM, Mackie IJ, Moody A, Watson HG. The diagnosis of deep vein thrombosis in symptomatic outpatients and the potential for clinical assessment and D-dimer assays to reduce the need for diagnostic imaging. Br J Haematol. 2004;124(1):15-25.
- British Thoracic Society guidelines for the management of suspected acute pulmonary embolism. Thorax. 2003;58(6):470-83.
