1. Formålet med testingen må være klargjort

Helsedirektoratet har i prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231 publisert 01.11.2014, kommet med detaljerte retningslinjer for henholdsvis:

• rusmiddeltesting i urinprøver i medisinsk sammenheng (diagnostikk og behandling)
• rusmiddeltesting i urinprøver i sanksjonært øyemed, hvor positivt resultat kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner.

 

Det er viktig å holde disse to kategoriene fra hverandre, da det første dreier seg om prøver som tas i primært diagnostikk- og terapiøyemed, mens det andre dreier seg om prøver i rent kontrolløyemed og hvor resultatet vil kunne ha rettslig betydning og være grunnlag for alvorlige sanksjoner overfor prøvegiver. Både prøvetaker og prøvegiver må i hvert tilfelle være klar over om det er det ene eller det andre formålet med testingen.

 

Når det gjelder rusmiddeltesting for kontrollformål som kan innebære rettslige konsekvenser, er det en forutsetning at laboratoriet benytter spesifikke analysemetoder, og det settes strenge krav når det gjelder bl.a. prøvetakers samtykke (det skal foreligge kontrakt mellom prøvetaker og prøvegiver) og til sikring av prøvenes identitet.  

 

Siden det ved vårt laboratorium benyttes metoder som i prinsippet er uspesifikke, og det ikke blir tatt noen spesielle forholdsregler for å sikre disse prøvers identitet, må våre rekvirenter ha klart for seg at vårt laboratorium ikke utfører rusmiddeltesting hvor det primære formål er kontroll, og hvor resultatet kan være grunnlag for alvorlige sanksjoner overfor prøvegiver. Når det gjelder slike prøver henvises til Avdeling for rettsmedisinske fag, rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus.

 

2. Krav til rekvirering, prøvetaking og prøvebehandling ved testing i medisinsk øyemed

Man kan ikke se bort fra at det i mange tilfeller foreligger et visst element av kontroll også ved rusmiddeltesting med primært medisinsk formål, selv om resultatet ikke kan få rettslige konsekvenser eller være grunnlag for alvorlige sanksjoner. Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231 setter derfor visse krav både til rekvirent og laboratorium også når det gjelder rusmiddeltesting for primært medisinsk formål. Disse kan kort sammenfattes slik: 

1. Rekvirent må være lege eller bemyndiget av lege.
2. Rekvirent har ansvar for å informere prøvegiver om formålet med testingen, og det skal gjøres klart at resultatene alene ikke vil kunne medføre alvorlige sanksjoner, slik som oppsigelse, tap av skoleplass, tap av foreldre- eller samværsrett osv.
3. Det skal benyttes prøvetakingsutstyr godkjent av laboratoriet.
4. Prøvegiver må identifiseres før prøvetaking.
5. Medbrakt prøve aksepteres ikke, og ved prøvetaking skal prøvetaker sikre at det ikke manipuleres med prøven eller jukses med prøvens identitet.
6. Prøven sendes laboratoriet med post eller bud, og skal ledsages av utfylt rekvisisjonsskjema. Elektronisk rekvirering av analyser kan benyttes så fremt alle nødvendige opplysninger er oppgitt. Eventuell medikasjon må angis.

 

Sikring mot prøvemanipulering (punkt 5) innebærer at prøvegivning bør skje under direkte oppsyn av rekvirent og under forhold som vanskeliggjør prøvemanipulering. Bortsett fra dette, vil kravene til rekvirering og prøvetaking/prøvebehandling ved rusmiddelundersøkelser således ikke være prinsipielt forskjellig fra de krav som gjelder ved enhver annen laboratorieundersøkelse. 

 

3. Behov for bekreftelsesanalyser

Det presiseres at de metoder som benyttes ved vårt laboratorium, i prinsippet er uspesifikke. Falskt positive resultater er imidlertid sjeldne. Bekreftelsesanalyser er derfor i utgangspunktet unødvendige, og bør bare finne sted i de tilfeller hvor man har en sterk mistanke om at resultatet er galt. Så lenge prøvesikringskjeden ikke er ivaretatt, og andre formaliteter vedrørende rusmiddeltesting som tas i sanksjonært øyemed ikke er oppfylt, vil en bekreftelsesanalyse heller ikke gi resultatet noen økt rettslig betydning.

 

Svarrapportering

Svarrapporter vil bli sendt rekvirerende lege, og tillates bare sendt til annet medisinsk personell i de tilfeller rekvirerende lege ber om det (men bare etter skriftlig anmodning).

 

Telefonisk svarrapportering tillates som hovedregel ikke ved denne type analyser. Dersom det er av stor betydning for helsehjelpen, kan prøvesvar utgis dersom laboratoriet kan forsikre seg om at innringer er rekvirent eller bemyndiget av rekvirent.

 

Telefaks skal som hovedregel ikke benyttes ved overføring av pasientopplysninger. Dersom det er av stor betydning for helsehjelpen, kan telefaks likevel benyttes. Det skal i slike tilfeller foretas en anonymisering eller kryptering av opplysningene. Telefaks kan for øvrig benyttes dersom pasienten/klienten samtykker.

 

Oversikt over de tester Sentrallaboratoriet utfører, og hvilke stoffer som kan påvises ved de ulike testene

Urin-Amfetaminer

Positiv test gis av amfetamin og metamfetamin. Analysen påviser også MDA, MDMA (ecstasy), PMA, PMMA og MDEA. Flere andre stoffer kan gi kryssreaksjon; kontakt ev. laboratoriet for ytterligere informasjon. Legemidler som efedrin (bl.a. i hostesaft) og fenylpropanolamin (Rinexin) samt metylfenidat (bl.a. Ritalin, Concerta) påvises ikke.

 

Grense (cut-off) for positiv test: 500µg/L Metoden er en homogen kompetitiv immunoassay.

 

Urin-Benzodiazepiner

Positiv test skyldes inntak av et eller flere benzodiazepinholdige medikamenter. Analysen er gruppespesifikk for benzodiazepiner og reagerer i avtagende grad på oksazepam, alprazolam, nitrazepam, diazepam, flunitrazepam, klonazepam og midazolam. Zolpidem gir ikke kryssreaktivitet.

 

Grense (cut-off) for positiv test: 200 mg/L

 

Urin-Opiater

Positiv test gis av morfin, etylmorfin, kodein, tebain og heroin. Metoden påviser også syntetiske opioider som hydromorfon, hydrokodon og dihydrokodein. Dessuten inneholder valmuefrø opiater, og inntak av produkter som inneholder valmuefrø kan gi positivt resultat i noen timer. Oksykodon, petidin, dekstro­propoksyfen og metadon påvises ikke.

 

Grense (cut-off) for positiv test:  300 mg/L

 

Urin-Cannabis

Positiv test skyldes inntak av hasj, marihuana og cannabisolje.

 

På grunn av fettoppløseligheten kan tetrahydrocannabinol, THC forbli i kroppens fettvev med langsom frigivelse og dermed utskillelse i urinen i dager, uker og fortsatt måneder etter den siste eksponeringen, avhengig av hvor intens og hyppig marihuana brukes.

 

Grense (cut-off) for positiv test 50 mg/L

 

Påvisning av gammahydroksysmørsyre (GHB) i serum og urin

GHB kan analyseres i urin og i serum (etter avtale) ved OUS, Ullevål, seksjon for klinisk farmakologi.

 

Prøvemateriale

Serum 1 mL og/eller urin 10 mL.

 

GHB har svært kort halveringstid, og det vil derfor være vanskelig å påvise stoffet i kroppsvæsker. Prøve bør tas snarest mulig. Størst mulighet for å identifisere stoffet foreligger når prøven blir tatt mens pasienten er komatøs.

 

Testing på andre stoffer

Ved seksjon for klinisk farmakologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, kan man få utført testing av urin på en rekke stoffer, bl.a.:

• Barbiturater
• Buprenorfin (Temgesic)
• Ecstasy
• Efedrin
• GHB
• Kokain
• Metadon

 

Dessuten kan de ved behov bekrefte positive screeningsvar ved spesifikk metodikk for en rekke stoffer.

 

Hvor lenge etter inntak kan narkotiske stoffer påvises?

Vi får ofte spørsmål om hvor lenge etter inntak narkotiske stoffer kan påvises i urin.  Dette vil være svært varierende og avhengig av flere faktorer, blant annet

• stoffdose
• om inntaket har funnet sted over lengre tid eller er en engangsforeteelse
• inntak av andre stoffer
• individuelle variasjoner i metabolisme

 

Veiledende påvisningstid for ulike stoffer i urin